I forrige uke holdt Storbritannia det første globale toppmøtet om kunstig intelligens. På møtet deltok 27 land, i tillegg til EU.

Det var også mange teknologiledere som OpenAI-sjef Sam Altmann, X-sjef Elon Musk og administrerende direktør i Google DeepMindDemis Hassabis.

USAs visepresident Kamala Harris og EU-kommisjonens president Ursula van der Leyen var også til stede.

Men Norge ble ikke invitert. Ingen andre nordiske land gjorde motstand deltakerlisten.

– Jeg tror du er flau. Det er flaut fordi vi i Norge har som mål å være aktuelle på dette feltet, sier professor KI og direktør ved Marija Slavkovik-instituttet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Slavkovik mener Norge fortsatt har en lang vei å gå dersom vi ønsker å komme nærmere dette målet.

– Folk i det norske samfunnet har høy teknologisk kompetanse og bruker allerede mye kunstig intelligens-teknologi. Videre mener jeg vi har både kapasitet og kunnskap til å bli ledere når det gjelder å utvikle AI-tjenester, sier professoren.

Temaet for møtet var sikkerhetsutfordringer knyttet til KI. Slavkovik mener det er en risiko for at norske interesser blir utelatt når internasjonal regulering utformes.

– Det ville vært synd om vi ble et utviklingsland innenfor KI

Professoren får støtte av KI-forsker Inga Strümke.

– Hvordan skal vi sikre at norske interesser blir representert når vi ikke en gang er representert i internasjonale forhandlinger om regulering? Det er ingen andre som vil ivareta våre interesser, sier Strümke.

Hun viser til at de andre nordiske landene, bortsett fra Island, deltar i slike beslutningsprosesser fordi de er medlemmer av EU.

Strümke mener det er synd at Norge ikke ble invitert, men mener vi fortsatt har mye å gjøre hvis vi vil markere oss internasjonalt.

– Vi har sterke fagmiljøer for AI i Norge. Jeg kan imidlertid ikke understreke nok hvor langt bak vi er når det gjelder regulering og tilsyn. Det ville vært veldig synd om vi ble et utviklingsland innenfor KI, sier han.

KI sikkerhetserklæring

Under toppmøtet sluttet Storbritannia seg til EU og 27 deltakerland for å signere en erklæring om å styrke det globale sikkerhetssamarbeidet knyttet til IC.

Hovedpoengene i uttalelsen er å avdekke risikoen for kunstig intelligens, øke vitenskapelig forståelse og bygge retningslinjer for å begrense risikoen.

Både Kina og USA er blant landene som har signert erklæringen.

Han ble utnevnt Bletchley-erklæringen fordi toppmøtet ble holdt i Bletchley Park, nord i London, stedet som en gang huset kodebrytere under andre verdenskrig.

– Norge har et veldig tydelig forbedringspotensial her, sier Alex Moltzau.

Han er din politiske rådgiver i NORA.ai, et organ som samler ulike forskere og organisasjoner som jobber med kunstig intelligens i Norge.

– Hvis vi ønsker at sosialdemokratiske verdier skal gjenspeiles i den internasjonale reguleringen av KI, må vi sette våre spor sterkere og kartlegge en felles vei, fortsetter Moltzau.

KI gutt

Morten Goodwin, professor ved KI ved Universitetet i Agder (UiA), mener det er et stort problem at kun noen få stater var med på det britiske toppmøtet.

– Ja, det er et stort problem. Det er viktig å ha variert bakgrunn.

Under møtet ble landet også ett avtale som gir individuelle stater mulighet til å teste ny AI-teknologi før den lanseres på markedet.

Dette kan skape utfordringer, mener Goodwin.

– Det er en utfordring at noen får teste og gi tilbakemeldinger og andre ikke. Da blir det deres visjon om hva som er sikkert og riktig som snart blir gjeldende, sier han.

– Bekymret for å sette Norge på kartet

Digitaliserings- og administrasjonsminister Karianne Tung sier til NRK at det bare var noen få land, samt EU-kommisjonen, invitert til toppmøtet.

– Samtidig med toppmøtet i Storbritannia fant Nordisk Råd sted her i Oslo. Der ble alle nordiske statsministre enige om å starte et mer intensivt arbeid for å undersøke hvordan KI kan påvirke demokratiet.

– Norge jobber allerede tett i internasjonale fora hvor regulering og ansvarlig bruk av KI diskuteres. Det er en jobb jeg ønsker å styrke, nettopp fordi kunstig intelligens og utvikling av nye teknologier er grenseoverskridende. Både når det gjelder sektorer og landegrenser. Vi må se det i sammenheng, sier Tung.

– Kritikere mener at Norge ikke ble invitert til toppmøtet fordi det er sent. Hva tror du?

– Ingen av de nordiske landene var invitert. Samtidig er etableringen av Avdeling for digitalisering og forvaltning en erkjennelse av at vi trenger mer makt, koordinering og politisk styring av digitaliseringspolitikken, og jeg er opptatt av å sette Norge på kartet for videre utvikling .

Ministeren er ikke like kritisk til avtaler om testing av ny AI-teknologi som Goodwin er.

– Jo mer disse modellene testes, jo mer positivt blir resultatet. Spesielt når det kommer fra ledende miljøer innen KI. Det vil være bra for oss og vil føre til større åpenhet og forskning på modeller. Samtidig jobber vi for at modellene skal tilpasses parallelt til både norsk språk og kultur, slik at de kan være et best mulig verktøy for oss her hjemme.