Veldig bra i norsk skole. Som kunnskapsminister i Norge er det fortsatt flere saker som opptar meg. Elevenes læringsutbytte i viktige fag forverres. Motivasjon og tilfredshet går ned, mens fraværet øker. Vi må ta tak i dette problemet, og det ansvaret faller på meg.

jeg var Kunnskapsminister i halvannen måned. Jeg brukte tid på å besøke skoler og barnehager, snakke med organisasjoner, lærere og foreldre, og delta i forskning og rapporter om tilstanden i norsk skole.

Mye fungerer bra. Jeg har stor respekt for arbeidet som utføres på skolene av engasjerte medarbeidere. De aller fleste barn og unge trives i skolen, opplever tilhørighet og vennskap og får god støtte fra lærerne sine.

Samtidig må jeg gjøre det innrømme at jeg bekymrer meg for flere norske skoleforhold. Det er spesielt fire forhold som gir bekymring:

1. Læring avtar: Til tross for stor innsats har vi ikke klart å forbedre resultatene for barn og unge. Studier viser at læringen går ned på de fleste områder. Spesielt er jeg bekymret for at leseprestasjonene går ned og at et jevnt antall barn presterer dårlig. Det er et paradoks at vi får dårligere resultater når vi aldri har hatt bedre utdannede lærere. Vi har aldri hatt flere lærere per elevdag. Aldri før har vi hatt så mye teknologi til rådighet.

2. Motivasjon og tilfredshet reduseres, fraværet øker: Elevundersøkelsen viser en negativ utvikling både i motivasjon og trivsel. Fraværet er på vei opp, både i ungdomsskolene og i videregående skoler. Både langtids- og timefraværet øker. Ettervirkningene av pandemien forklarer noe, men ikke alt.

3. Øker skjermbruk, reduserer konsentrasjon: Norge er verdensledende i bruk av digitale hjelpemidler i skolen, men læringen undergraves. Flere studier viser at konsentrasjonen avtar for mye når digitale verktøy brukes hyppig. Jeg frykter fremfor alt at det er de svakeste elevene som taper mest på overdreven bruk av digitale hjelpemidler. Videre vet vi også fra innsamlede rapporter og erfaringer at sosiale medier bidrar til økt mobbing og skaper dårligere relasjoner blant elevene.

4. Lærere opplever en mer utfordrende hverdag: Mange lærere føler at de må bruke mer tid på å roe ned timene, utføre ikke-pedagogiske oppgaver og håndtere økte krav fra foreldrene. Læreres muligheter for god klasseledelse oppleves også å være svekket.

Noen av disse ellers skyldes forholdene utviklingen i samfunnet og skapes ikke på skolen. Derimot. Det er i Barnehage og skolen vi kan møte utfordringene. Reparere og forbedre. Styrke fellesskapet og bidra til at Norge fortsatt har en samfunnsskole som skaper gode læringsmuligheter for alle.

Vi har noe At jeg har bedt Utdanningsdirektoratet utarbeide en nasjonal anbefaling om hvordan skolene kan få bukt med bruken av mobiltelefon er godt kjent i media, men vi løser ikke utfordringene i norsk skole med denne tilnærmingen alene.

Vi kan ikke Når vi overlater elevenes læring til teknologi, må vi kontrollere bruken av nye teknologier i skolen. Samtidig er både digitalisering og kunstig intelligens en del av arbeidslivet og som samfunnet bør forberede barna våre på. Hvilken kunnskap og ferdigheter trenger de mest?

Lærere må kunne gjøre dette ha kontroll på det som skjer i klasserommet, det mener jeg også bør gjelde digitale enheter i undervisningen. Lærere må kunne forhindre at Snapchat, TikTok, Roblox og andre forstyrrende elementer er tilgjengelig på digitale enheter i skoletiden. Jeg forventer at skoleeiere tar grep for å gi lærerne bedre kontroll over tilgangen til digitale enheter som brukes i skolen.

En ny etterforskning blant 14-åringer viser at norske elever snakker mer enn før om politikk, samfunnsspørsmål og hva som skjer i andre land. Men de vet mindre enn før om demokrati og medborgerskap. ICCS-resultatene bekymrer meg. Demokratiet er under press i mange land, inkludert Norge. Å forberede elevene til å delta i demokratiet er et av skolens viktigste samfunnsoppdrag. Blant annet mottar dessverre unge i dag sine nyheter i stor grad gjennom medier styrt av algoritmer i stedet for medier kontrollert av utgivere. Det stiller nye krav til skolen.

Vi må garantere at AI brukes fornuftig og kunne verifisere at elevarbeid faktisk gjenspeiler det eleven har lært. Samtidig skal vi være positive og i forkant av den teknologiske utviklingen. Mulighetene for å øke læringen med KI er spennende. For meg er det viktigste at det vi gjør i skolen bidrar til bedre læring.

Regjeringen har allerede gjort det midler bevilget på statsbudsjettet til innkjøp av flere fysiske lærebøker. Prisen er starten på en sårt tiltrengt investering i lesing. Selvfølgelig skal skolene bruke digitale hjelpemidler når det er best for læring, men når flere klasserom ikke har fysiske lærebøker i det hele tatt, har de etter min mening gått for langt.

Vi vil ha en mer praktisk og variert skole. Med praktisk skole mener vi at grunnleggende læring foregår både med hodet og med hendene. Det er bred enighet om at det skaper bedre læring for alle. Videre skal grunnskolen skape interesse og nysgjerrighet for yrkesfag. Vi trenger flere som finner interesse for å dyrke, fange, designe, spikre, bygge og reparere.

Det er mye snakk om stress i norsk skole. Jeg mener, selv stress kan være bra. Elevene må lære å tilpasse seg kravene som stilles til dem. Jeg tror stadig flere barn og unge trenger klare forventninger til dem, og at mange ønsker å vokse på dette.

Alle utfordringer vil komme synlig i skolen, men skolen kan ikke løse alle utfordringene. Læring er skolens viktigste oppgave. Slik forbereder vi barna våre på fremtiden, på jobb, på å ta del i samfunnet og for resten av voksenlivet. Vi må innrømme at vi i dag ikke er gode nok på dette. Det er for mange som faller ut og ikke lærer det de trenger å vite.

Løsningen er ikke din at politikere fordeler skyld og diskuterer historien om stemmegivning på Stortinget.

Alt fra min siden vil handle om hva Vi kan gjøre omfang. Og hva vi må gjøre i fremtiden.

Barn fortjener det vår.