Foto: Claudio Castello
I 2022 utgjorde innvandrere 34 % av forskere og fagfolk i akademia. Sammenlignet med året før økte andelen noe på alle stillingsnivåer. Andelen er fortsatt høyest blant rekrutteringsstillinger, spesielt postdoktorstillinger med 74 %.
Ny furu fra Statistiska centralbyrån viser at tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn.
Rundebordskonferansen om mangfold i forskning den viser også i hvilken grad personer med innvandringsbakgrunn er representert blant forskere og fagpersonell i norsk akademia sammenlignet med forskere uten innvandringsbakgrunn.
Blant de 39 800 forskerne i akademia i 2022 var 13 400 innvandrere og 271 født i Norge med innvandrerforeldre.
Høyere andel innvandrere blant rekrutteringsstillinger
I hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og fagpersonell i akademia varierer på tvers av stillingsnivåer.
Andelen er høyest innenfor postdoktor- og stipendiatstillinger. I 2022 var 74 % av postdoktorene innvandrere og 44 % av stipendiatene.
Norskfødte med innvandrerforeldre fortsatte å utgjøre en liten andel av forskningspersonellet i 2022, og blant disse var rundt 40 % på stipend.
– Norske og utenlandske forskere er i stor grad en del av det internasjonale arbeidsmarkedet, noe som også fremgår av våre tall, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det står også at blant innvandrer- og doktorgradsforskere tok 60 prosent sin grad i utlandet.
Halvparten av forskerne innen naturvitenskap og teknologi er innvandrere
Naturvitenskap og teknologi har i flere år rekruttert de fleste av sine forskere fra utlandet.
Ifølge SSB var andelen innvandrere innen realfag og teknologi spesielt høy blant postdoktorer og stipendiater, med henholdsvis 85 og 63 prosent i 2022.
På de andre temaområdene var andelen forskere med innvandrerbakgrunn betydelig lavere. Foto: Statistiska centralbyrån.
På de andre temaområdene var andelen forskere med innvandrerbakgrunn betydelig lavere. Innvandrere utgjorde 28 % av forskerne innen humaniora og samfunnsvitenskap og 23 % innen medisin og helsevesen.
De fleste forskere med innvandrerbakgrunn kommer fra Europa
Blant innvandrere og de som er født i Norge av innvandrerforeldre, hadde nesten 60 % av forskerne europeiske aner, mens 25 % var fra Asia og 10 % fra Amerika.
60 % av forskerne kommer fra Europa. Foto: Statistiska centralbyrån
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
