Regjeringen la frem den første fredag stortingsmeldingen om helseberedskap. Der foreslår de flere endringer i Norges helseberedskap.

– Vi lever i en urolig verden. Trusselbildet er voksende og mer sammensatt. Det betyr at helseberedskapen må prioriteres i større grad i fremtiden. Vi både kan og må forbedre oss. Derfor tar vi nå grep for å styrke beredskapen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP).

Nye råd om helseforberedelse

Regjeringen ønsker å etablere et eget helseberedskapsråd, ledet av Helse- og velferdsdepartementet. Det betyr blant annet at det i fremtiden vil være Helsedepartementet som skal lede håndteringen av store helsekriser og ikke Helsedirektoratet, som under pandemien.

Regjeringen ønsker også å opprette seks utvalg og et ekspertpanel som skal gi råd om helsekriser. Det skal også opprettes et eget direktorat for medisinske produkter.

– Det er seks risikoområder som vil kreve spesiell oppmerksomhet de neste årene. Det er komplekse trusler og kriger, digitale trusler og sårbarheter, forsyningssikkerhet, pandemi- og smittevern, trygg vannforsyning og atomulykker som kan true liv og helse, sier Kjerkol.

I stortingsmeldingen skisserer regjeringen fire tiltak for å styrke helseberedskapen i Norge:

• Ny helseforberedelsesmodell:
  Regjeringen ønsker å etablere en ny modell for arbeid med helseberedskap. Modellen skal ifølge dem gi avklarte roller og ansvar i helsesektoren og bidra til styrke og mer systematisk arbeid med sikkerhet og forberedelse.
• Større fleksibilitet og justerbarhet:
  Regjeringen ønsker å legge grunnlag for å øke endringskapasiteten og fleksibiliteten i helsetjenesten.
• Bedre samarbeid:
  Regjeringen ønsker å styrke det tverrsektorielle samarbeidet, samt samarbeidet med frivillige organisasjoner og næringslivet.
• Styrke internasjonalt samarbeid
  Regjeringen ønsker å styrke Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap, spesielt i kjølvannet av koronapandemien. De ønsker å gjøre en avtale om å være med på å styrke EUs helseberedskap.

– Bli skeptisk

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe fra Høyre sier til NRK at stortingsmeldingen har flere mangler.

– Tar ikke tilstrekkelig tak i medisinmangel, som er en utfordring vi allerede opplever i dag. Dessuten gjør ikke regjeringen nok i kampen mot antibiotikaresistens. Det er bra at regjeringen fremmer internasjonalt samarbeid om helseberedskap, men vi blir skeptiske når sentrumspartiet sitter i regjering, som ikke ønsker å knytte seg tettere til EU, sier han.

Stortingsrepresentant Lisa Klungland (Sp) svarer på dette:

– Vi kan ikke være avhengig av en overnasjonal verge når det gjelder noe så viktig som vår sikkerhet. Vi må utvikle vår nasjonale beredskap og samarbeide hovedsakelig med våre naboer og andre europeiske land når det er nødvendig.

Den sier også at regjeringen er i samtaler med EU om å delta i Hera, EUs styrkede samarbeid om helseberedskap, etablert under pandemien. På spørsmål om Norge da blir avhengig av en «overnasjonal verge», svarer han:

– Det vil være samarbeid om vaksiner med andre europeiske land dersom det er behov.

– Løser ikke oppdraget

Norsk Sykepleierforbund lar seg ikke overbevise av Stortingets budskap.

– Enten løser han oppdraget eller tar seg av menneskene. Den største risikoen for Norges helseberedskap er mangelen på helsearbeidere. Til tross for dette kommer regjeringen med en rapport som ikke beskriver personalkrisen. Derfor er det ingen reelle tiltak som møter befolkningens behov. Det er alvorlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Også Fremskrittspartiets (PRP) helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, er lite imponert.

– Det er helt spesielt at regjeringen har sendt en melding om å styrke helseberedskapen, mens den i Helse Nord har satt i gang en prosess som anbefaler nedleggelse av sykehus, akutt- og fødetjenester. Med tanke på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene er det spesielt bekymringsfullt at helseberedskapen i regionen reduseres og ikke økes, sier Hoksrud.

Stortingsrepresentant Seher Aydar (til høyre) er også kritisk til stortingsmeldingen.

– Det er overraskende og skuffende at Regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med markedsføringen eller anbudskonkurransen av luftambulansen. I dag har vi en luftambulanse som drives av et kommersielt selskap, hvis reelle eiere vi ikke kjenner. Dette er alvorlig i seg selv, men ikke minst i et forberedelsesperspektiv, sier han.

Aydar tar til orde for å opprette et eget direktorat for medisinske produkter.

– Mog det er forferdelig at statsråder i dag ikke har oversikt over forsyninger av livsviktige medisinske produkter. Regjeringen må innse at vi ikke kan stole på at andre stater gir nok medisiner, sier han.

Han mener regjeringen åpner en åpen dør

Bjørn Ivar Kruke er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han mener regjeringen åpner en dør med denne meldingen til Stortinget.

– Først og fremst er det viktig å understreke at vi har et helhetlig system som generelt fungerer veldig bra. Dette er fordi helsevesenet er utstyrt med en rekke kvalifiserte fagpersoner på alle nivåer. Utfordringen er å få fagfolk til å bevege seg i samme retning og lytte til råd og erfaring som finnes i byrået, sier Kruke.

Den fremhever at utilstrekkelig samarbeid innen helseberedskap allerede representerer en stor utfordring i flere sektorer.

– Blant annet innen psykiatrien, men også i innføringen av nye teknologier for å gjøre informasjonsbehandlingen mer pålitelig. Det er velkjent at det er behov for mer pålitelige og effektive teknologiske og organisatoriske løsninger. Det må etableres bedre systemer for informasjonsflyt og koordinering mellom helsevesenet og andre aktører, som kommune og politi, sier Kruke.

Han mener dette er utfordringer som må løses for å være forberedt på å håndtere alvorlige uønskede hendelser i fremtiden.

– Grunnlaget for god helseberedskap ved store kriser legges i førkrisefasen, i helsetjenestens daglige virkemåte og i etablerte kanaler for informasjonsflyt mellom sektorer, sier han.

Kruke understreker også at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for en effektiv helseberedskap.

– Dette gjelder blant annet sikkerhetsutstyr, medisiner, kompetanseheving, beredskapskompetanse og så videre, sier han.