– Vi har god kompetanse på studiet av årsakssammenhenger. Altså å foredle effekten av en innført reform, sier Hans Grönqvist, prosjektleder og professor i økonomi ved Linnéuniversitetet.
Politisk utvikling når det gjelder tiltak mot organisert kriminalitet vil også skje under den pågående voldsbølgen.
Torsdag kom det blant annet frem at regjeringen ønsker å innføre ungdomsfengsler innen tre år og at sosialdemokratene ønsker å se lovendringer slik at militæret kan hjelpe politiet.
Et nytt forskningssamarbeid, «Svenska kriminalpolitika Laboratoryet», har nå som mål å evaluere hvilke straffepolitiske reformer som faktisk fører til en reduksjon i kriminalitet.
Følg enkeltpersoner
Ved hjelp av store mengder biodata skal de blant annet spore personer som er dømt de siste tiårene, for å se om de som har fått en strengere straff er gjengangere eller ikke.
Andre inngrep som skal utredes er innføringen av fotlenker på 1990-tallet og økningen i antall polititjenestemenn de siste årene. Forskere kan også spore effekten av reformer som er introdusert i dag.
– Vi håper at kriminalpolitikken blir stadig mer kunnskapsbasert, sier Peter Lindström, professor i kriminologi.
Hør ham svare på spørsmål om forskningsprosjektet i klippet over.
Forskningsmiljøer
Det svenske forskningsrådet deler for første gang ut prosjektmidler til såkalte kriminalitetsforskningsmiljøer. Syv prosjekter tildeles totalt 99 millioner SEK (se informasjonsboks).
«Swedish Criminal Policy Laboratory»-prosjektet er et samarbeid mellom Linnéuniversitetet, Stockholms universitet, Harvard University, London School of Economics og Paris School of Economics, og har mottatt 17,7 millioner svenske kroner.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
