I forestillingen «While in battle I am free, never free to rest» møter dansekompaniet Cullberg dansere fra streetdance-scenen for å utforske konflikten mellom individet og kollektivet.
– Det er et stykke med ulike språk og snakker om hvordan vi snakker med hverandre, deler og gir noe av oss selv til hverandre og til kollektivet, sier koreograf Hooman Sharifi.
Iransk folkemusikk og hiphop-rytmer
Tittelen på forestillingen er hentet fra et sitat av den amerikanske forfatteren og borgerrettighetsaktivisten James Baldwin (1924–1987). Og verket åpner med et dikt nettopp skrevet av dikterne Merima Dizdarević, Athena Farrokhzad og Burcu Sahin.
Bak lydbildet står Neda Sanai, som blander iransk folkemusikk med hiphop-beats.
– Jeg tror det er viktig å blande ulike sjangre for å få dem til å møtes. Iransk populærmusikk spilles i dag og har en historie, og det er det samme med hiphop. Det møtet skaper et rom ukjent for alle, sier koreograf Hooman Sharifi.
Skap en parallell virkelighet
Hooman Sharifi ble født i Teheran og kom til Norge som et enslig flyktningbarn. Han har bakgrunn som hip-hop-danser og har i flere år drevet sitt eget kompani Impure Company som kombinerer ulike kunstneriske uttrykk innen dans, teater og visuell kunst med temaer knyttet til politikk, makt og vold.
Med «While in battle I am free, never free to rest» ønsker han å skape en parallell med nåtiden sammen med publikum og danserne.
– Det vi kan gjøre som dansere er å se hvilke verktøy vi har og prøve å vise hvordan ulike ting kan eksistere samtidig.
Se hele innslaget i klippet over.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
