Flere dumme nyheter har blitt bedt om i denne bloggen.
Jeg skal prøve det.

Hjelp settes pris på, for hva i helvete vet jeg egentlig? Christoffer.ekmark@skanesport.se er mottakelig for overraskende overganger, rykter, halvsannheter og direkte løgner. Alt svelges helt. Som vanlig, for agenter som ønsker å insinuere rykter til sin fordel i forhandlinger, gjelder kveldsavistaksten «en laks i neven under bordet».

***

Dagen ble i stor grad tilbrakt i Eslöv. Olivia LöfqvistStorhamar slo ut H65 Höör i Europaligaen. Det var mange ting jeg vil huske fra denne dagen.

Emma Nuhanovics utrolige ferdigheter ble vist frem foran øynene til landslagskaptein Axnér. Ebba Leo, som spilte for Lödde Vikings for et drøyt halvår siden og løp mot Farmen og H43, var en av hjemmelagets beste da de møtte et av de ti beste (?) lagene i verden. Mange var raske til å si hvor god Alma Skretting ville bli. Men jeg lurer på om ikke Ebba Leo er lenger på den tilsvarende tiden. Og la henne slutte å trekke i tverrstroppen, da…

Men mest av alt kommer jeg til å savne utseendet til Ola Månsson. Blikket du gir når du vil, men ikke kan, lappe noen. Den var rettet mot Kenneth Gabrielsen.
59,48 på resultattavla. Storhamar ledet kampen 36-32. Dobbeltkampene med totalt 13 baller. Kampen var lenge død. Spillerne gikk på halv fart. Tolv sekunder gjensto.

Da tok Kenneth Gabrielsen en pause. Han ble buet av noen av Eslövs-publikummet og mottok et par Löddeglos fra Ola Månsson.

Vi snakker om gentlemansport her og respekt der. Absolutt patetisk, synes jeg det var. Selvfølgelig hadde Rams all rett til å ta en pause og fokusere på å utvikle laget sitt på kanten. Men er det en gentlemangest? Er det ikke en uskreven regel som sier at man ikke skal gjøre dette?
– Kanskje de gjør det i Norge. I Sverige gjør vi ikke dette, oppsummerte Månsson.
Månsson demonstrerte tydelig sin misnøye med Gabirelsens tiltak. Han gjorde en fullstendig feil under timeouten og så rett og slett på motstanderen med knapt skjult forakt. H65-spillerne sto på seksmeterstreken og ventet ut de siste tolv sekundene, noe som bare førte til at nordmennene ble blokkert og tiden gikk ut. Hvis det var en alvorlig timeout, var det en dårlig timeout. Så hva handlet det om? For å understreke deres overlegenhet?

Jeg har ikke en aktiv karriere å snakke om (høyt). Så vennligst hjelp meg. Er denne timeouten tatt for pedagogiske formål eller er det bare et spørsmål om å være en gris? Kanskje noen i Partille kan forklare meg dette?

***

Ellers var Storhamer imponert. Mye mer fart og fysikk enn svensk håndball.

I den norske ligaen er de og Vipers profesjonelle og er en klasse fra hverandre. Når de tar igjen, er det som å se en annen sport. Slått ut av Odense i Champions League forrige sesong. Kanskje de vinner Europa League denne sesongen?

***

Vi snakker ofte om bærekraft. I bedrifter. Til foreningene. Til konføderasjonene.
Men blir det faktisk fulgt i praksis?

Ta hvilken som helst europacupkamp. Jeg velger H65 mot Storhamar.
To dommere kommer fra Slovakia og en delegat fra Island. De må hentes og returneres til flyplassen. De skal leve godt, spise godt og bæres frem og tilbake.

Det er ikke bare en kostnad for klubbene. Den er ikke spesielt slitesterk. Er det fornuftig å sende dommere og delegater rundt i Europa? disse typer spill?

***

IK Lågan på Allsvenskan!

Dette ser ut til å være tilfelle. Fordi, ærlig talt, hvem vil kunne stoppe dem? Ikke bare har de vunnet syv kamper på rad. De var late.

Mye tyder på at Lågan kan bli det neste skånske tilskuddet til den svenske håndballeliten, hvis vi sier de to høyeste ligaene er med der. Og fremfor alt: Flammen har forutsetninger for å bli der.

Et navn jeg gjerne skulle hatt i laget neste sesong er Hampus Henningsson. Det var klart at den dagen han forlater elitehåndballen, er kampen over. Men NÅR Flammen lyser opp, tror jeg det blir satt i gang en overtalelseskampanje. Karln har tross alt en utløpende kontrakt med IFK Kristianstad, som betyr å tape tre millioner. IK Lågan kan bli det HK Ankaret burde vært. Men med bedre langsiktige forhold.

***

Endelig.

Sportsjournalistenes Dunk-galla finner vanligvis sted i februar. Det gylne skjold.
Det er en enkel begivenhet. Et par Stockholm-poder drikker øl og gjør narr av hverandre på twitter, Fotbollsmagasinet Offside er glemt og Erik Niva vinner det hele. Niva ville blitt årets skånske værprogramleder om det hadde vært en slik kategori.

I år forventes gallaen å bli arrangert, men uten nominasjoner.
Den skal inneholde en del.
Joel Segerdal, en blanding mellom Tom Ahland og Rembrandt, sitter på en trone, under en krone og holder et septer. Vinner det hele med motivasjon: «I en verden der sportslig fokus er på de som er best, tror de er best, eller sier de er best, representerer Joel det eneste som er relevant. Sportens hjerte. Det reneste , morsomst og mest ekte. Alle andre kan gå hjem.»
Kristallen er den «ekte» tv-gallaen, men der er de opptatt med å hylle de som best har kopiert det noen andre allerede har gjort. Alt for din LinkedIn-feed.

Av alt som er gjort er det beste reportasjen fra «Muddy Roots»-serien om Tornedalens fotballspilleronkler.
Jeg tenker på det jeg så som var best, i alle sammenhenger, absolutt.
Svaret: ingenting.

Discovery+-teamet er avsender. De kan redusere filmstudioene i Allsvenskan og sende Joel og hans lille filmteam verden rundt. Jeg blir aldri sliten.

Livets siste kamp.
Den eldste fotballkampen i verden spilles hvert år i Tornedalen. Mellom to landsbyer og 86 år gammel.
En film om å spille fotball for siste gang. pic.twitter.com/ZuLVIwXBcI

— Joel Segerdahl (@JoelSegerdahl) 18. november 2023

På IFKs nedtur, YIFs oppgang, OVs seiersparade, og kampen som var som Umeås

Om Axnér, Solberg, Parrondo, flom og Vinslöv