Behovet for gratis mat er bare økende i Norge, viser en ny undersøkelse.

Thorbjørn Berntsen, PA-veteran med arbeiderbakgrunn, er en av de siste overlevende fra partiet som opplevde fattigdom før, under og etter andre verdenskrig.

– Så synd

Nå gjentar elendigheten seg. En ny type fattigdom vokser frem i Norge, sier forskere.

– Vi kan ikke la matkøen vokse mens de rike blir rikere. Det er synd. Vi har politisk makt til å gjøre noe med denne situasjonen, sier Berntsen til FriFagbevegelse.

Fafo-rapporten «Mathjelp på vakt»på oppdrag fra teamet til Nav viser den at det er stadig flere sosiale grupper som trenger mathjelp.

Over halvparten av mottakerne av de gratis matposene har barn. Videre har 14 % av respondentene jobb. Den største gruppen av mottakere er av ukrainsk opprinnelse, mens det er mange mottakere av syrisk opprinnelse. Én av fire mottakere har norsk opprinnelse.

Levde i fattigdom

Thorbjørn Berntsen, en av de viktigste fagorganiserte og politikere i etterkrigstidens norgeshistorie, husker godt hva det vil si å ikke ha penger.

Som barn opplevde han å bli avvist i en butikk da han ville kjøpe melk og brød. Familien hadde drevet med gipshandel i lang tid og hadde ikke lenger betalt erstatning. Da fungerte det ikke lenger. Thorbjørn måtte reise tomhendt hjem fra butikken, som den gang lå i Trondheimsveien i Oslo.

– Da følte jeg at jeg ikke hadde hatt. Den intelligente damen i kjøpmannshuset hadde gått så langt hun kunne, men så ikke lenger, sier hun.

Ydmykelsen i det øyeblikket har aldri forlatt Berntsen.

Å kunne kjenne på det økonomiske behovet i et Norge som gjennom hele 1930-årene hadde vært preget av harde og tydelige klasseforskjeller, ble en nyttig påminnelse for mannen som senere ble miljøvernminister og visepresident i PA.

– Det gjør meg vondt å se at flere og flere nordmenn må stå i kø for å spise foran veldedige organisasjoner, innrømmer Ap-bautaen.

Ertestuing på en brødskive

Under krigene spiste han som krydder på en brødskive en ertestuing, og moren, Mathilde Halvorsen, lagde brød med byggmel. Hvetemel var ikke å få tak i. Det samme gjelder smør.

Middagene besto ofte av kålrot stekt i tran.

– Jeg var med på dette, og i dag skal vi ikke ha en slik situasjon, sier Berntsen.

Han sier energistøtteprogrammet og økningen i familiepengene er bra, men det er ikke nok.

– Det er mulig å innføre makspriser på noen typiske hverdagsvarer som melk, brød og sukker, sier han.

Flere europeiske land har innført ulike former for pristak for essensielle matvarer og noen land har redusert momsen. SV hadde allerede foreslått en makspris på mat, men fikk ikke flertall i Stortinget.

– Vi har allerede hatt saker om frysing av priser og inntekter i krisesituasjoner og man er ikke helt uten politiske virkemidler. Det er mulig å gripe inn med lover og regler, understreker Berntsen.

Det essensielle i livet mangler

Fafos Tone Fløtten er en av forskerne bak rapporten. Han sier det er vanlig å tenke på norsk fattigdom som et relativt fenomen. Det betyr at du har det dårligere, men at du har det vesentlige.

– Det at det er en slik økning av folk som ikke har nok mat tyder på at vi kan ha absolutt fattigdom også i Norge. De har rett og slett ikke livets nødvendigheter, sier han til NRK.

Det er første gang det er gjennomført en nasjonal undersøkelse om matutdelingstilbud og om de som frekventerer matkøen.

Blant frivillige spisesteder har to av tre sett en økning i etterspørselen det siste halvåret, og enda flere har sett en økning siden før pandemien.

[ Nav-undersøkelse: Flere sliter med dårlig helse og økonomi ]

[ Cathrine (36): − Det har alltid vært tøft å være aleneforsørger, men ikke som nå ]

Les mer om Forskjells-Norge her

Hold deg oppdatert. Motta det daglige nyhetsbrevet fra Dagsavisen