For den norske anerkjennelsen av Palestina blir mer et politisk tegn enn en reell mening, forklarer eksperten fra Midtøsten.

Stortinget skal tirsdag stemme: bør nasjonalforsamlingen be regjeringen forberede seg på anerkjennelsen av Palestina som egen stat?

Rødts stortingsrepresentanter Hege Bae-Nyholt og Bjørnar Moxnes hadde allerede fremmet forslaget i midten av mai. Og det er en tilfeldighet at Stortinget behandler det nå, midt i krigshandlingene i Gaza.

Men de fleste bevisene tyder på at forslaget vil bli avvist, og så videre solid flertall i utenriks- og forsvarskomiteen.

Politisk markering

Og det er forståelige årsaker til dette, forklarer Hilde Henriksen Waage. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

I over 30 år har han jobbet med Midtøsten-konfliktene.

Waage understreker at så lenge det ikke er utsikter til eller inngåelse av en fredsavtale, vil norsk anerkjennelse av en palestinsk stat stort sett være et tegn.

– Internasjonal erfaring viser at andre nasjoner offisielt anerkjenner en stat først etter at den er lovlig opprettet og godkjent i internasjonale organer, forklarer Waage til VG.

– Vel, det er ingen stat som heter Palestina, legger han til.

I stedet reiser det muligheten for at dette kan slå tilbake hvis Norge går på Palestinas side med et politisk tegn eller anerkjennelse – i stedet for med en mer realpolitisk tilnærming til fred.

Kjernen i konflikten i Midtøsten

Konteksten er denne: vil den palestinske befolkningen ha rett til sin egen stat etter opprettelsen av staten Israel?

Palestinaspørsmålet regnes ofte som selve hjertet av konflikten i Midtøsten.

– Hvis målet er fred og en varig tostatsløsning, kan man spørre seg om det er en fruktbar og realpolitisk strategi å velge hvilken side man skal ta ved å anerkjenne en palestinsk stat som ikke eksisterer. Den norske utenriksministeren tar ikke feil, analyserer Waage.

Utenriksminister Espen Barth-Eides parti, AP, vil trolig stemme i Stortinget tirsdag mot å anerkjenne Palestina som sin egen stat.

Barth-Eides standpunkt er at anerkjennelse av en stat kun kan gjøres én gang.

– Og Norge har en sterk tradisjon for å gjenkjenne realiteter og ikke intensjoner. En anerkjennelse i dag vil være en intensjon og ikke en realitet, sa Barth-Eide fra Stortingssalen i spørretimen sist onsdag 8. november.

Uenighet i AP

Han får støtte av sin partifelle Kamzy Gunaratnam, som skriver mandag på sosiale medier:

– Vi ønsker å anerkjenne en palestinsk stat når forholdene er klare. Politiske avgjørelser må faktisk bety noe.

AUF-leder Astrid Hoem, som også er medlem av PA sentralråd, mener anerkjennelsen av Palestina er viktig for henne.

– Vi i AUF har lenge vært under press om anerkjennelse. Og vi mener Norge bør anerkjenne Palestina nå. Mange er skuffet over at AP ønsker å stemme mot en slik anerkjennelse i Stortinget. Det er viktig å gjenkjenne symbolsk, men det er også viktig å demonstrere at vi mener alvor med tostatsløsningen, sier Hojem til VG.

Husk at Norge anerkjente Israel allerede i 1949.

– Vel, tiden er inne for å anerkjenne Palestina også. Landsmøtet i Aps vedtok at vi skal anerkjenne Palestina når det er fremgang i fredsprosessen, sier Hoem.

Han forventer at partiet vil presse på for fredsforhandlinger og anerkjenne Palestina når fredsforhandlinger er i gang.

Både Høyre og Frp er på samme side som stortingsflertallet i det største regjeringspartiet.

– Det er åpenbart at vi stemmer mot forslagene (fra Rødt journal. anm.). Palestina eksisterer ikke, hvilken stat snakker du om? spør Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) mener at tiden ikke er inne for å anerkjenne Palestina som sin egen stat.

– Høyre mener at målet er en tostatsløsning og i likhet med et stort flertall på Stortinget ønsker vi å anerkjenne en palestinsk stat når vi mener den vil bidra best mulig til en langvarig politisk løsning for Midtøsten. . konflikt, ifølge Søreide.

SV: Det er på tide å gjenkjenne det

Ingrid Fiskaa, som utenrikspolitisk talsperson i SV, minner om at Norge er i et klart mindretall blant FN-landene som ikke har anerkjent Palestina som sin stat.

– La oss stemme for. Tiden er inne for at Norge anerkjenner Palestina som sin egen stat. Det har de fleste land i verden allerede gjort, sier Fiskaa til VG.

På samme vei som SV-representanten er Abid Raja fra Venstre.

– Vi i Venstre vil stemme for dette forslaget. For venstresiden er det klart at Palestina bør anerkjennes som en uavhengig stat. Dette står i vårt partis program, det kommer tydelig frem i våre kommentarer til saken og det er en naturlig konklusjon etter å ha tatt opp saken i vårt parti, sier Raja.

Lan Marie Berg i MDG er på samme linje som Rajas Venstre.

– Vi ønsker å stemme for forslaget. Dette er noe vi har kjempet for tidligere også. Vi ønsker å stemme for både forslag 1 og forslag 3, med boikott av varer produsert på okkuperte landområder, sier Berg.

I Rødt, den samme arkitekten bak forslaget om anerkjennelse av Palestina, er det sterke følelser rundt problemstillingen.

– Tiden er inne for at Stortinget slutter seg til vårt forslag om å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat. Vi har vært for forsiktige i dette landet til å ta et oppgjør med undertrykkelsen palestinere lever under, sier Bridget Penny.

Hun er leder for Rødt fylke i Hordaland og har også fem barn med sin tidligere palestinske partner, nå død.

Han bemerker at situasjonen fremstår som dyster med tanke på en varig fredsløsning:

– Det virker veldig mørkt nå. For meg, som mor til palestinske barn, er det sjokkerende å se hva som skjer, sier Bridget Penny til VG.