Moviezines gjestespaltist setter pris på intelligent svensk filmstøtte. Hvordan er det mulig at Norge klarer å tiltrekke Hollywood til å investere mens den svenske filmindustrien havner langt bak?
Jeg fikk endelig se den nye «Saw Norge igjen i en Hollywood-produksjon?»
Vårt naboland i vest dukker stadig oftere opp i store amerikanske produksjoner. Bakteppet er et attraktivt sted for filming, med regler og rabatter som tiltrekker utenlandske produsenter. Noe annet kan sies om situasjonen her hjemme. Det er på tide at de ansvarlige for svensk filmproduksjon slutter å være så masete med reglene og gjør det lettere for regissørene.
Etter filmen så jeg på Imdb og så at Norge ikke har noe med filmen å gjøre, annet enn at Macody Lund var med. Men jeg merker meg at vårt naboland i vest har vært involvert i flere amerikanske produksjoner de siste årene.
Begge de to siste «Mission Impossible»-filmene ble spilt inn her, samt «Dune» og den siste Bond-filmen «No Time To Die». Nolans «Tenet» fra 2020 ble filmet og satt i Oslo, og noen Marvel-produksjoner har også vært vertskap for deres produksjoner på norsk jord.
Nå kan det sikkert hevdes at det bare er noe så enkelt som at naturen, med de norske toppene og fjellene, er så vakker at den får mange fotografer og regissører til å drømme, og kanskje er det nettopp slik at historien i mange av de manus til disse store produksjonene må rett og slett være satt i Norge.
Men det er en bedre forklaring. Norge har i årevis tilbudt attraktive skatteinsentiver og andre økonomiske fordeler som har fått utenlandske produksjoner til å velge landet som innspillingssted. Legg til teknisk kompetanse og infrastruktur for filmopptak spesielt, og Norge som et spesifikt sted for amerikansk filmproduksjon er gitt. Andre europeiske land som ofte dukker opp i de amerikanske produksjonene vi har sett er for eksempel Frankrike, Tyskland og Irland. De har alle rabatter og skatteinsentiver til felles, alt med sikte på å tiltrekke seg utenlandske filmskapere.
Men med vårt avlange land er situasjonen annerledes. Her kan man si at situasjonen er motsatt. Filmstøtten i Sverige er hovedsakelig rettet mot innenlandske filmer, og selv for våre filmskapere er det ikke helt enkelt å få støtte fra det svenske filminstituttet. Dette er fordi du ofte må oppfylle en rekke krav for å få støtte. Mange ganger veldig komplisert. Spør gutta fra filmkollektivet Crazy Pictures hvordan det gikk for dem da de skulle søke støtte til sin første spillefilm, «Den blomstertid nu kommer».
Sverige har derfor ikke direkte tilbud på utenlandsk produksjon. Det er for eksempel ingen aktører som jobber direkte og aktivt med krav fra utenlandske produksjoner. Det er på tide med en endring i denne forbindelse. Sverige er et ledende land i nesten alle andre former for populærkultur. Vi har eksportert flotte artister og musikkprodusenter. Spillstudioene våre hjelper til med å utvikle noen av de mest populære TV-spillene, og folk rundt om i verden leser ivrig kriminalromanene våre.
Svensk filmproduksjon kan imidlertid ikke telles der, selv om vi tidvis har levert Kinnaman, Skarsgård og Vikander til det store vestlandet. Dette er synd, da Bergmans filmografi av tiden ofte blir omtalt på fine kinoer. Det er på tide at de ansvarlige ser til Norge og lemper på reglene for å gjøre Sverige til et mer attraktivt sted for internasjonal kino. Inviter verden. «Norges sak er vår!»
Niklas Sandberg
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»