Riksbanken konstaterer at det etter en lang periode med lave renter og stigende formuespriser er vanskelig å vite hvordan ulike aktører vil takle å tilpasse seg en høyrentesituasjon. Den geopolitiske situasjonen og dens økonomiske virkninger kan også skape problemer.

«I tillegg til Russlands invasjon av Ukraina handler det om konflikten i Midtøsten. Dersom situasjonen skulle forverres, kan dette føre til uro på finansmarkedene, da også på de svenske, og i dette tilfellet er det ikke det. til og med mulig å utelukke en innvirkning på inflasjonen og de økonomiske utsiktene», skriver Riksbanken.

Høyere renter gjør det dyrere for eiendomsselskaper å finansiere seg og fører til lavere eiendomsverdier. Ifølge Riksbanken er situasjonen spesielt vanskelig for noen selskaper, mens andre har bedre forutsetninger for å takle situasjonen.

«Hvis renten stiger ytterligere eller holder seg på høyere nivåer over lang tid og den økonomiske aktiviteten avtar ytterligere, vil problemene kunne øke ytterligere. Eiendomsselskaper må derfor redusere sin finansielle risiko,» skriver Riksbanken.

Videre er det viktig at bankene opprettholder tilgangen på kreditt til sunne selskaper og gjennom sine lån krever at eiendomsselskapene reduserer sin økonomiske risiko.

Ifølge Riksbankens beregninger har bankene tilstrekkelig kapital til å håndtere en alvorlig økonomisk nedgang og alvorlige problemer i eiendomssektoren. Tillitseffekter som kan påvirke bankenes evne og vilje til å låne er imidlertid vanskelig å fange opp i slike beregninger.

Kombinasjonen av risiko fra stigende renter og økende geopolitisk uro gjør at store svenske banker bør sikte på å ha en betryggende margin inntil formelle kapitalkrav inntil videre.

«Bankenes kapital bør ikke falle under den maksimale grensen bankene setter for sine forvaltningsbuffere. Dette kan oppnås ved å begrense seg med utbytte og tilbakekjøp av aksjer,» skriver Riksbanken.

Høy gjeld og korte perioder med rentebinding gjør innenlandske økonomier utsatt for forstyrrelser. I tillegg har borettslag ofte egen gjeld som påvirkes av høyere renter, noe som kan gi høyere avgifter for medlemmene.

«I et scenario der husholdningene har enda vanskeligere med å bekjempe økende kostnader og forbruket faller kraftig, vil bankenes kredittap kunne øke og påvirke finansiell stabilitet negativt», skriver Riksbanken.

Riksbanken ønsker å se en bred omlegging av eiendomspolitikken slik at eiendomsmarkedet fungerer bedre og bidrar til en bærekraftig utvikling av langsiktig gjeld.

«Det er også viktig å opprettholde amortiseringskrav og boliglånsramme. Dette fremmer sunn kreditt og forsterker amortiseringskulturen over tid. Det er imidlertid bra at det er en viss fleksibilitet med hensyn til amortiseringskrav, slik at låntakere pantelånere med særlige grunner kan få unntak. «, skriver Riksbanken.

Riksbanken merker også at ny teknologi kan gjøre innskudd mer volatile, noe som krever større årvåkenhet. Banken har gjennomført en dybdeanalyse av innskudd hos 24 svenske banker, som blant annet viser at volatiliteten varierer og kan være høyere i mindre banker.

– Ny teknologi og sosiale medier kan ha gjort det lettere for banker å miste innskuddene sine, og det er derfor viktig å fortsette å overvåke innskuddsrelaterte risikoer i fremtiden, skriver Riksbanken.

For å vite mer: Fridell: Seierstrene for råoljene: her er handlingene der de overvåker de nye løpene

For å vite mer: Kjøpsmodus i en av aksjemarkedets sanne vekststjerner

For å vite mer: Kjøp kvalitetsselskapet som ruger et ekte gullegg

For å vite mer: Ekspertundersøkelse: Her er grunnen til at det blir et eiendomsrally på aksjemarkedet