Romporten åpnet i Andøy denne uken setter Norge i polposisjon for Europas nye romhandelsnæring. Ringvirkningene kan føre til at det skapes mer enn 2000 nye arbeidsplasser og gjøre Andenes til en romfartshovedstad i nord.

Dette er en nyhet. Nyheten uttrykker skribentens holdning. Du kan sende nyheter og debattinnlegg til debatt@vg.no.

GARD MICHALSEN, konsulent og daglig leder i rekrutteringsbyrået og jobbportalen Heia Nord-Norge og andværing

Det var et lite skritt for kronprins Haakon og de to studentene som deltok på den høytidelige og offisielle åpningen av romhavnen Andøya torsdag formiddag.

Men det kan være begynnelsen på et kvalitativt sprang både for lokalsamfunnet, for norske romfart og for hele den europeiske romindustrien.

Og det er ikke lenger en klisjé. Men mulighetene er enorme i fremtiden.

At dette kan skje uten at rikspressen skjønner at det er blitt så normalt at det ikke er verdt å dvele ved viktige punkter.

Sterk tilstedeværelse av lokalaviser og NRK Nordland. Men det er ingen spor etter ulykken hos VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv eller E24.

Dessverre for plassen skjedde dette samme dag som Haakons nye biografi kom ut. Boka fikk seks minutter på Dagsrevyen og et to sekunders klipp fra Andøya der poenget var at kronprinsen ikke ønsket å kommentere boka.

Men hva ville de og hva kunne de formidle? Og hvorfor er dette viktig både for Andøya, for Norge og for hele Europa?

De færreste av oss tenker på det i hverdagen, men vi er helt avhengige av satellitter som går i bane rundt jorden. Uten dem ville vi ikke kunne få værmeldinger, navigasjon eller kommunikasjon til å fungere.

En i verste fall – for eksempel en solstorm som slår ut satellitter – kan forårsake nesten total blackout. Pål Brekke, fagansvarlig, ved Norsk Romsenter illustrerer det slik:

– Med økningen i feil den første dagen vil både strømnettet, Internett og betalingstjenester gå i stykker, med de enorme konsekvensene dette medfører, sier Brekke.

Sjansene dine er små. Og fordi det fungerer, mens vi har tusenvis av satellitter som kretser rundt jorden og holder verden i gang, trenger vi ikke tenke på hvor viktige de er.

Men i dag er Europa avhengig av at USA sender satellitter. Og det er så dyrt at det i grunnen bare er statlige selskaper som kan gjøre det.

Inntil nå.

Rett nok er Andøya Space 90% statlig og for noen år siden bevilget regjeringen 365 millioner kroner til å bygge romhavnen Andøya. Det er denne investeringen som baner vei for en helt ny og kommersiell romindustri.

Andøya Space har skutt opp raketter i over 60 år fra Oksebåsen, utenfor Andenes. Men ingenting som gikk og ble igjen i rommet.

Dette er det som nå er mulig ved den nye romhavnen Andøya, litt lenger sør på øya: å sende små satellitter i bane. På alt fra et tonn til en liten skoeske.

Kast krever stor kraft. De «orbitale» bærerakettene vil være 30 meter lange og veie opptil 100 tonn. Det private tyske teknologiselskapet Isar Aerospace, som har 20 års leieavtale på en av to planlagte ramper, planlegger den første testlanseringen før årets slutt.

Og historiens første kommersielle satellittoppskyting fra Europa kan finne sted til neste år.

Om Andøya.

Andøya Space har vært til stede på Andøya i over 60 år. På få år har selskapet nesten doblet seg i størrelse, og teller nå 200 ansatte. Det blir flere. Dette er fortsatt bare dråper sammenlignet med ringvirkningene romindustrien kan skape.

Den unike beliggenheten, direkte tilgang til polare baner og tilgang til Europas eneste romhavn for oppskyting av satellitter, skaper muligheter for innovasjon, industri og en helt ny teknologilandsby på Andenes.

Det som nå skjer på Andøya følges av en hel europeisk romindustri. Nærliggende muligheter, som droneindustrien og ikke minst militær aktivitet vil også gi store synergier.

Rapporten «Andøy Strategisk rammeverk». foreslår muligheter for over 2100 nye arbeidsplasser på Andøya – allerede innen 2040.

Det inkluderer både romfartsrelatert arbeid og indirekte spin-offs. Tallet er høyt, for en kommune med 4500 innbyggere.

Dette skjer ikke alene: det krever tilrettelegging i form av sterke næringsklynger og innovasjonsknutepunkter. Samt store investeringer i infrastruktur, bolig og andre tjenester, for å nevne noe.

Bildet og framtidsmuligheter viser også noen av paradoksene som for eksempel Rana, Narvik, Evenes og Andøy opplever for tiden.

Teknologi, industri, infrastruktur og andre etableringer kan skape nye arbeidsplasser og stor vekst.

Men å forberede seg på denne veksten har en kostnad. For små byer som har mer enn nok for seg selv.

I Andøy er dette paradokset veldig synlig. Gjennom Andøyfondet fikk kommunen muligheten til å prioritere infrastruktur, planlegging og planlegging til å bli en romfartshovedstad.

På den ene siden snakker vi i dag om hvordan Andøy kan få en internasjonal skole, noe som kan være avgjørende for å tiltrekke seg kompetanse.

På den annen side befinner kommunen seg i en økonomisk situasjon der det i årene som kommer vil være nødvendig å kutte drastisk både i utdanning og helse og velferd.

Så vanskelig at det risikerer å motvirke vitaliteten, utviklingen av stedet og attraktiviteten som stedet trenger for å lykkes.

Ja, Andøy ringer og muligheten er enorm. Det vil være av stor strategisk betydning for Norge å etablere en europeisk romhovedstad i nord. Men det krever fortsatt mye oppmerksomhet, offentlig planlegging og infrastruktur.

Lykkes selskapet med denne øvelsen, vil det nesten ikke være grenser for hvor stort Andøys romeventyr kan bli de neste tiårene.