I et av konferanserommene til Bohusgården er det dundrende applaus. Tre lidenskapelige Uddevalla-rådsmedarbeidere har nettopp snakket varmt om en ny måte å forbedre trivselen til unge. Men det er ingen vanlig dansetime. Her er det helsen til elevene som holder dansen i gang og rekrutterer deltakere: jenter mellom 13 og 19 år med symptomer på stress og psykiske lidelser.

Skolepersonalet her blir en viktig nøkkelperson som kan finne målgruppen og åpne døren til Dans for helse-prosjektet. To som allerede har fullført instruktørkurset og nå deler sine erfaringer er skolesykepleierne Lena Elofsson, fra Norrskolan og Källan spesiallærergruppe, og Jennie Axelsson, fra Agnebergsgymnasiet. Skolerådgiver Cecilia Bäck, som også jobber i Agneberg, er også med og holder foredrag.

«Du kan være deg selv»

Prosjektet ble lansert i Uddevalla i fjor vår. Når kursene starter opp igjen til høsten vil det være rundt 25 ungdommer tilstede. Endelig ser det ut til at skoleledelsene ved de ulike skolene har fått øynene opp for prosjektet, sier de tre lærerne.

– Dette må vi få lov til i betalt arbeidstid. Den nåværende rektor har veldig lyst til å satse, men fra starten har det ikke vært slik, sier Jennie Axelsson.

En viktig suksessfaktor er selve motivasjonsarbeidet. I tillegg til elevhelsepraten, snakker ungdom under helsesamtaler også om dans utenfor klasserommet. Noen ganger er det ikke nok å spørre, men man må «magge litt».

Hvilke resultater har du sett?

– Du kan være deg selv, få venner og lære å danse. Hjemmevakter er en vanskelig målgruppe å nå, men elever kommer nå oftere til skolen. Det er knyttet til noe morsomt uten pretensjon. Du kan ha en dårlig dag og gjøre ditt beste, sier skolerådgiver Cecilia Bäck.

Uventede resultater

Et uventet positivt aspekt er at svært forskjellige ungdom møter hverandre, sier Cecilia Bäck. Alt fra høytpresterende jenter med ekstremt høye krav til seg selv, til ensomme jenter som sliter med sosiale kontakter og utdanningsvansker.

– De er utrolig empatiske og omsorgsfulle. Skolene våre i Uddevalla er svært spredt. De møter mennesker de ellers aldri ville ha møtt og skaper sosiale nettverk.

Hvordan vet du om den positive effekten forblir etter dansen?

– Ungdom sier det er best i løpet av uken. Vi ser at gruppene øker. Vi har også privilegiet av å jobbe innad i skolen og kunne overvåke elevene våre, sier Cecilia Bäck.

– Det kan du ikke vite, vi ser det gjennom alle avsløringene underveis. Men spørreskjemaene måler humør før og etter kursene, sier Lena Elofsson

Er det bare for jenter?

– Forskningen er gjort på jenter, da er det åpenbart behov for andre også. Noen jenter har vært ofre for gutter. Da vil du føle deg trygg. Du vil heller ikke måtte tenke på utseendet ditt. Nå som vi får flere instruktører, har vi åpnet for muligheten for å ha grupper med barn. Men vi jobber 100 % videre med våre respektive tjenester, understreker Cecilia Bäck.

Først i landet

Nytt er at Uddevalla barnehagelærere nå er i gang med opplæring, som de er de første til å gjøre i landet.

– De burde få litt ekstra støtte. Det er ingen metode for barnehage ennå, men det er her barna kommer inn. Det deler seg ikke, sier Lena Elofsson.

Evalueringene av deltakerne i Uddevalla er noe metodeskaperen, Anna Duberg, vil bruke i sin pågående forskning.

– Det startet som et forskningsprosjekt. Vi testet rett og slett hva som gjorde dans lite krevende to ganger i uken for en målgruppe som trengte en form for intervensjon. Initiativet ble født på grunn av alarmerende data om psykiske lidelser hos jenter på videregående skole og jenter i åttende og niende klasse på grunnskolen.

Anna Duberg har selv danset hele livet og har også vært dansesjef i mange år. I tillegg til forskning har han erfaring som fysioterapeut innen barne- og ungdomspsykiatri.

– Den første utgivelsen av 2013 fikk mye oppmerksomhet i media. Andre kommuner har begynt å skrive til meg. Jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle reagere. Endelig våget jeg å ta skrittet fullt ut og utvikle denne metoden.

«Et økonomisk spill»

Dans for helse er nå tilgjengelig i både spredtbygde strøk og store byer over hele landet. Anna Duberg klarer også å jobbe i utlandet ettersom Norge, Danmark og Finland har tatt konseptet i bruk.

Har du lagt merke til langsiktige endringer hos deltakerne?

– Det vi analyserte er en oppfølging etter 20 måneder. Rett etter endt dansetime var effekten sterkere. Så ble det avkjølt. Men nå har kommunen mulighet til å fortsette dansen i flere semestre. Slik var det ikke i forskningstiden.

Hvor mye koster det?

– Det er et billig veddemål. Du trenger den tiden som er reservert til instruktøren, det vil si lønn, og du må leie rommet. Ikke noe mer. Det skal være gratis for unge også. De skal kunne delta uavhengig av sosioøkonomiske forhold. Kom barbeint i fine klær så danser vi!