Metas norske bot kommer etter selskapet gjentatte ganger bøtelagt av europeiske regulatorer for brudd på databeskyttelsesforordningen GDPR. Det er fordi brukere eksplisitt må ha muligheten til å melde seg inn eller ut av innsamling av brukerinformasjon for reklameformål, noe som ikke eksisterer i dag.
Bøter på 90 millioner norske kroner
Det banet vei for enkeltland å bøtelegge Meta dersom de ikke endrer prosedyrene sine, noe Datatilsynet gjorde i sommer. De ba deretter Meta om 1 million kroner per dag i 90 dager hvis de ikke sluttet å samle inn informasjon som for eksempel hvor brukerne befinner seg for å selge målrettet annonsering. I løpet av onsdagen meldingen er kommet til Oslo tingrett om at boten trer i kraft.
– Pengene i seg selv er ikke så viktige: 90 millioner tjener Meta igjen på 10 minutter. Det som bekymrer Meta er at da Norge fikk grønt lys, er det tilsvarende myndigheter over hele Europa, for eksempel i Sverige, som er klare til å gjøre det samme, sier Ståle Lindblad.
Meta lovet å endre seg
Han påpeker at det vil koste Meta tid og ressurser å være involvert i flere juridiske prosesser samtidig. Selskapet sa at det har lovet å gjøre endringer for å overholde GDPR, men at det vil ta tid.
– De ønsker ikke å gjøre endringer som setter hele forretningskonseptet i fare, men de ønsker å finne en måte å overholde GDPR med så få endringer som mulig.
Betalte versjoner kan være under arbeid
Noe som har blitt flagget som en mulig løsning for Facebook og Instagram i Europa har vært å tilby betalte versjoner av tjenestene. Så brukerne hadde muligheten til å betale for å unngå å se annonser og bli sporet.
– Jeg tror at uansett hvilke endringer Meta gjør, vil de fleste av oss fortsette å bruke tjenestene deres – vi har blitt så avhengige av apper, sier Lindblad.
SVT søker Meta for kommentar.
Integreringsverket skriver til SVT at de foreløpig ikke har til hensikt å gjøre lignende tiltak mot Meta.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
