I mulighetsstudien for Oslo-Stockholm som tidligere ble presentert i fellesskap av Jernbaneverket og Trafikverket, fant man at det trolig vil være store regionale samfunnsøkonomiske fordeler i strekningen mellom Oslo og Stockholm. Men at disse ikke faller innenfor rammen av oppdraget mottatt fra myndighetene og derfor ikke ble beregnet i rapporten, skriver Oslo-Stockholm 2.55 AB.

Allerede da hadde selskapet Oslo-Sthlm 2.55 påpekt at dette var et alvorlig hull i en ellers god rapport, som bekrefter mye av det selskapet tidligere hadde beregnet i form av store fordeler for passasjerer og klima. Nå har Oslo-Sthlm bedt WSP om å foreta tilleggsberegninger på de regionale fordelene som vil oppstå av ruten.

– En bedre forbindelse mellom Oslo og Stockholm skaper ikke bare store fordeler for de som i dag reiser mellom hovedstedene. Sambandet vil sikre minst like mye bedre forhold for regional pendling langs traseen. Siden dette perspektivet manglet i mulighetsstudien, ba vi WSP om å gjennomføre reiseprognoser og samfunnsøkonomiske beregninger slik at bildet ble komplett, sier Jonas Karlsson, administrerende direktør, Oslo-Sthlm 2.55.

Rapporten viser at reisene på Mälarbanan vil øke med mellom 4 og 6 millioner turer per år og at det vil være i overkant av 3,5 millioner reisende på en ny jernbane mellom Örebro og Karlstad, den såkalte Nobellinjen, selv uten neste kobling . i Oslo. Videre, dersom forbindelsen til Oslo ble realisert, ville økningen i passasjerer på Mälarbanan være mellom 5 og 7 millioner reiser og på Nobellinjen nærmere 5,5 millioner reiser. Det betyr at en bedre forbindelse mellom Värmlandsbanan og Mälarbanan ville fraktet nesten like mange passasjerer som det er på Svealandsbanan i dag.

– Det ville bety en betydelig økning i jernbanetrafikken på banen, både fordi kapasiteten øker og fordi reisene øker betydelig. Mellom Västerås og Stockholm og mellom Örebro og Stockholm ville jernbanetrafikken trolig dobles og det ville gå tog hvert 15. minutt. Fra Karlstad til Stockholm kan jernbanetrafikken firedobles med tog hvert 30. minutt, dette ville være det neste store steget etter byggingen av Mälarbanan på slutten av 1990-tallet, fortsetter Jonas Karlsson.

Kraftig samfunnsøkonomisk lønnsom

De samfunnsøkonomiske fordelene vil være svært store i følge beregningen utført av WSP. Utviklingen av jernbanetrafikken på strekningen Stockholm-Västerås-Örebro-Karlstad viser et netto nåverdiforhold på 0,75. Det betyr at sosialstønaden er nesten det dobbelte, 175 %, sammenlignet med samfunnskostnaden. Ser man på linjen under ett er NNK 0,2. Samfunnsnytten er derfor 20 % høyere enn samfunnskostnaden. Dette er ekstremt positive og uvanlige data for store jernbaneprosjekter.

– Undersøkelsen utført av WSP er basert på modeller som brukes av det svenske Trafikverket for å lage reiseprognoser og beregne økonomiske og sosiale fordeler. Selv om noen mener disse er for konservative, mener vi det er viktig å bruke modellene som Trafikverket bruker slik at ulike infrastrukturprosjekter er sammenlignbare, avslutter Jonas Karlsson.

WSP-rapporten viser også at tiltak for å bygge ut strekningen Oslo-Stockholm vil innebære en klar lettelse av Vestre Hovedbane både øst og vest for Hallsberg. I tilfellet med Värmlandsbanan mellom Kristinehamn og Laxå og jernbanen mellom Örebro og Hallsberg. Videre vil kapasiteten til Svealandsbanan øke takket være dobbeltsporet mellom Örebro og Arboga.

Kilde: Oslo-Sthlm 2,55