Risikoen for ødeleggelse forårsaket av breflom er enorm. Samtidig kan imidlertid økt smeltevann føre til økt energiproduksjon.
Nedsmeltingen av isbreer i Norge har akselerert og de siste årene har minst 20 isbreer smeltet fullstendig. De fleste av de tapte isbreene lå i Nord-Norge, i Nordland fylke.
Også på Lyngenhalvøya, rundt 50 kilometer fra finskegrensen, har to små isbreer smeltet, ifølge en rapport fra Norges vann- og energiverk, NVE.
Smelting av store isbreer vil medføre store endringer i energiproduksjonen i Norge. Nesten all energien til landet produseres av vannkraftverk og rundt en femtedel av den er knyttet til isbreer, forteller Jostein Bakke, professor og breforsker ved Universitetet i Bergens geografisk institutt, til medie Yle Uutiset.
Grave tunneler
Ifølge Bakke vil smeltevann fra større isbreer i fremtiden kunne tunneleres inne i isbreer og havne på stier som vannet går langs lagringsbassenger og kraftverk. Tilpassing til skiftende smeltevannsveier vil ifølge Bakke kunne kreve store investeringer og byggeprosjekter.
Smeltingen av isbreer overvåkes av selskaper som produserer vannkraft. Norske statseide Statkraft prøver allerede å forberede seg på fremtidige endringer, selv om endringen fra energiselskapets side går sakte.
Situasjonen er annerledes for de større norske isbreene, da daler under breen kan endre banen til smeltevann.
Trusler om massiv ødeleggelse
En breflom oppstår når isbreens smeltevann skyller over et brebasseng, hvis nedre kant brytes.
– Som samfunn streber vi etter å regulere naturen. I fremtiden må vi diskutere hvor mye penger vi ønsker å bruke for å møte konsekvensene av klimaendringene. Til syvende og sist kan du imidlertid ikke kontrollere alle konsekvensene, sier Bakke.
Kilde: Yle Uutiset
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»