– Jeg tror dette vil gi bedre og mer effektiv omsorg. Det ligger et betydelig potensiale i å koordinere temaer og opplegg når vi skal administrere mesteparten av hjelpen i samme hjem. Jeg tror også at UD ønsker å frigjøre kapasitet til å jobbe med det som er hovedaktiviteten til ditt UD, nemlig utenriks- og utviklingspolitikk, sier Bård Vegar Solhjell til Panorama.

Norads direktør snakker om det utviklingsminister Anne Bethe Tvinnereim (SP) kalte «en skikkelig opprydding» i norsk bistand – et grep som har høstet både lovord og hard kritikk.

Nylig varslet regjeringen at Norad, i tillegg til eksisterende oppgaver, vil ta ansvar for en betydelig del av bistanden, inkludert nødhjelp, som i dag forvaltes av Utenriksdepartementet. Dette betyr at nesten all bistand nå må forvaltes internt. Panorama spør hvordan Solhjell er sikker på at tiltaket vil bidra så å si til bedre samarbeid Neieksmellom humanitært arbeid og langsiktig utviklingsarbeid.

– Norad vil fortsette arbeidet til UD, slik at Norge fortsatt kan være en fleksibel giver av humanitær bistand. Så la oss legge til en dimensjon til dette. I de samme landene brukes mye humanitær bistand til langsiktig bistand fordi kriser varer lenge. Målet vårt er å nå vårt mål gjennom felles avtaler med samme avtalepartner som forvalter både humanitær bistand og langsiktig bistand, sier Solhjell.

– Jeg kan ikke være spesifikk

– Men kan du være konkret: hvordan ser du på at forvaltningen av humanitær bistand blir operasjonalisert?

– Fristelsen til å svare nei er sterk; Jeg kan ikke være spesifikk, for vi har aldri håndtert humanitær bistand før. Så Norad må gå inn i det jeg vil kalle en læringsmodus, hente kompetanse og personell fra Utenriksdepartementet, og vi må lære av Norges humanitære partnere.

– Forsker Cecilie Hellestveit tror endringen vil føre til at færre ønsker å motta nødhjelp, og mange andre vi har snakket med, som forsker Prio Jon Harald Sande Lie og Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp, sier de ikke er sikre på at dette er lurt. bevege seg. Hva mener du med å roe dem ned?

– At vi tar kritikk på alvor. Og jeg tror kritikken du kom med bidro til en god debatt med gode perspektiver. Målet er å gjennomføre det CMI-direktør Ottar Mæstad skrev, uten å gå i fellen som Cecilie Hellestveit advarte mot.

– Man må nesten fordype seg i det.

– Mæstad skrev om hvordan man bedre kan oppnå det du kalte link, det vi kaller helhetlig innsats, det vil si å se humanitær innsats og langsiktig bistand enda bedre i sin sammenheng, og samtidig gi mer fleksibilitet til partnere. Hellestveit varsler at vi kan miste Norges styrker som humanitær partner. Jeg tror noen mener at UD ikke skal håndtere situasjonen politisk, men de tar helt feil. Avdelingen vil i fremtiden være nær den politiske styringen av Norges humanitære bidrag. Det vi skal gjøre her i Norad er å gi faglige råd, administrere og implementere, sier Solhjell.

– En skikkelig utfordring

Direktøren i Norad understreker at alle endringsprosesser utgjør en risiko for å mislykkes.

– Derfor er det viktig å starte denne prosessen med å ærlig erkjenne at vi ikke kan gjøre det, at dette er spesialisert kunnskap vi ikke har og som vi som institusjon må lære. Derfor er det så viktig å ansette kvalifiserte og erfarne medarbeidere fra Utenriksdepartementet. Og så må vi ha et temposkifte i enkelte deler av organisasjonen, for hum-arbeid har en rytme som vi ikke har i vår organisasjonskultur.

– Det du kan kalle en humanitær kultur?

– Ja, så vi må lage det. Det betyr at vi trenger minst tre ting, det vi kan kalle de tre K-ene: kompetanse, kontekstforslag og kultur. Vi må lære å forstå hvordan partnere arbeider med Norges humanitære prinsipper og humanitære strategi, og vi må styrke dialogen med Norges eksterne apparat. Og dette vil bli enda viktigere i fremtiden, for per i dag tror jeg ikke vi er gode nok på den dialogen i langsiktig utviklingsarbeid. Vi må gi faglige råd, så bedre dialog med ambassader vil være en prioritert oppgave i fremtiden, sier Solhjell.

– Tror du for eksempel at flere Norad-ansatte nå kan få sikkerhetsklarering?

– Det kan være blant de tingene som virker riktig for deg, ja. Det var for eksempel et hett tema da vi fikk ansvar for bistand til Ukraina. Men jeg tror fremfor alt at vi må lære det særegne ved det humanitære. Det er alltid dumt å kalle seg ydmyk, men vi forstår at dette blir en skikkelig utfordring for Norad – og samtidig tror vi at dette er mulig å få til. Tross alt forvalter nesten alle andre giverland humanitær bistand og langsiktig bistand i samme institusjon og gjennomfører det, sier Solhjell.

– En politisk beslutning

Norads direktør sier han ikke vet hvor mange ledere som skal overføres fra UD, og ​​heller ikke hvor mange som skal jobbe med menneskelig hjelp når ledelsen flytter fra ett departement til ett direktorat. Generelt ser det ut til at mange ting er uklare.

– Først må det være en prosess i UD om hva som skal overføres, og deretter en prosess med tjenestemenn og ansatte i seksjonen. For oss i Norad er det viktig å respektere dette, for endringsprosesser er krevende, både for institusjoner og for mennesker. Men UD er opptatt av å skaffe ressurser til å løse oppdraget. Og jeg tror den viktigste grunnen er ganske enkel: de er like avhengige som vi av at alt går bra.

– Men tror du Norad vil få litt autonomi eller at arrangementet ditt her er tomt for øyeblikket?

– Her skiller jeg mellom det politiske og det faglige. Etter min mening vil det være mye viktigere for oss nå å kunne jobbe tett med de norske ambassadene, få tilgang til faglige rapporter og vurderinger utført av ambassadene og være enda tettere på enkelte humanitære partnere, spesielt nå kl. begynnelsen, for å forstå hvordan de fungerer .

– Sjekket i detalj

Direktøren mener det godt er mulig at den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet er tett på politikken, selv om administrasjonen er i Norad. Det forteller deg at det er et ledelsesproblem.

– Jeg skal gi to eksempler. Når det gjelder bistand til Ukraina, som vi nylig fikk ansvar for, overvåkes vi i stor detalj fordi det er et politisk sensitivt tema og UD og regjeringen er tett på. Mens vi i rammeavtalene vi har med sivilsamfunnet, får vi generelle retningslinjer, men vi gjør våre egne vurderinger og beslutninger. Så ledelse kan skje på ulike måter og jeg forventer at UD vil fortsette å være svært nær humanitær bistand, selv om vi klarer å forvalte det.

I 2016 forpliktet givere seg til «storhandelen», der bedre koordinering mellom humanitære og langsiktige behov var viktig. På spørsmål om hvorfor det tok så lang tid før den norske bistandsadministrasjonen kom i nærheten av det som ble avtalt på Istanbul-møtet, svarer Solhjell at det krevde mye arbeid, men at de kom litt til kort på poenget fra et organisatorisk synspunkt.

Årsaken er ifølge ham at norsk bistand ble delt mellom to statsråder, mesteparten av den langsiktige bistanden ble forvaltet av Norad, mens humanitær bistand ble forvaltet av Utenriksdepartementet.

– Når det nå tas grep og nesten all ledelse havner i samme institusjon, kan vi i Norad fortsette arbeidet med «den store saken», for eksempel gjennom kontraktsmessige strukturer, sier direktøren i Norad.

– Det finnes ikke noe fasitsvar

– Med fornyelsen av Norads mandat, og som direktør for hele saken, hvorfor er det egentlig bedre at «alt» havner hos Norad, i en superkatalog, fremfor i UD?

– Det finnes ikke noe entydig svar, så det viktigste er å velge modell. Noen land har alt i ett departement, andre i ett direktorat. Norges svakhet er at vi har hatt to ulike modeller og jeg er glad for at vi setter en stopper for det.

Solhjell mener at med den nye modellen kan norsk bistand forvaltes mer effektivt.

– Men bortsett fra det administrative, hvorfor er dette et godt grep for de menneskene Norge skal hjelpe?

– Hvis vi gjør noe med kvaliteten på ledelsen, kan vi stole mer på kunnskap, velge samarbeidspartnere og bruke penger som treffer og gir resultater. Og hvis vi kan bruke hver krone på en måte som gir størst mulig effekt, kan vi også hjelpe flere.