-
Hans Petter SjoliDebattleder og kommentator i VG. Historieformat. Han skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur og musikk.
Jeg aktiverte «Diskusjon», men fant «Lindmo».
Dette er en kommentar. Kommentaren uttrykker skribentens standpunktDet er lett å beundre Erna Solberg. Det er så morsomt at man noen ganger får lyst til å tørre å palpere på håndleddene hans for å se om det er puls der.
Med Fredrik Solvang på kveldens debatt var tonen i studio så lav at man kanskje skulle tro det var et lanseringsintervju for en kjedelig biografi om damen – og ikke kvelden hun endelig dukker opp for det norske folk etter en politisk skandale som vi har knapt sett mannen sin i moderne tid.
Fredrik pustet med Erna, og Erna kunne svare på en balansert og temperert måte; seriøs, men alltid med et godt og patriotisk smil på lur, og til og med med en liten tåre i øyekroken.
Fredrik stilte spørsmål som: «Passer du nok på deg selv?»
Burde ikke han også ha stilt spørsmålet: «Forstår du ikke hva som skjuler seg i ordet ansvar?»
Norge er et vakkert land. Vi er et lite folk. Vi er ikke så fornøyde i tøffe sammenligninger.
Solvangs joviale, medfølende og høflige intervju med Solberg var typisk norsk. Jeg begynte å savne det motsatte: et aggressivt, nådeløst, kaldt avhør. Litt som da Fredrik Skavlan i 2007 sjokkerte med et nesten for jævla hardt intervju med daværende LO-leder Gerd-Liv Valla, midt i den såkalte «Valla-saken».
Den gangen hadde vi et hyggelig talkshow, men vi fikk et av de tøffeste politiske TV-intervjuene noensinne.
Den eponyme Fredrik Solvangs samtale med Erna Solberg etter den langt mer skandaløse «Solberg-affæren» var derimot et potensielt hensynsløst politisk intervju som gikk over til hyggelig talkshow-babbling.
Erna Solberg brukte dagen til å intervjue så godt som alle norske medier med selvrespekt. Hun ga 16-17 intervjuer, og det var for å demonstrere for alle at hun midt i krisen er den «gode gamle Erna», damen som aldri lar seg påvirke.
Han ville vise styrke. Hun ønsket å være rolig. Han ville bevise at han er personen som kan lede landet og folket selv når stormene er som verst.
Strategien var en suksess.
Jeg har ikke sett alle intervjuene han gjorde i dag, selv vi nerdete politiske kommentatorer er ikke så lei sinnet. Men de jeg så – og mange av dem var veldig flinke – viste oss Erna Solberg som hun er: en teflondrevet politiker som tilsynelatende svarer ærlig og oppriktig på vanskelige spørsmål – men som faktisk snakker i omvei og forvirret, pepret med ord som «kanskje» og «mulig».
Når hun i tillegg får pinlige og intimt tyranniserende spørsmål om skilsmisse, om hun er ulykkelig, om mannen hennes har et spilleproblem, blir hun spurt, uansett hvor merkelig det kan virke, en ganske enkel spillehall.
Store og små ble blandet sammen, og dette gjaldt spesielt Fredrik og Revolvers løskruttintervju, og du satt på sofaen og tenkte: hva var dette, egentlig? Hvorfor benyttet han seg ikke av det på den beste kvelden, kvelden med middels interesse for politikk og så videre, til i det minste å prøve å sette henne tilbake mot veggen?
Han ville også hatt mer respekt for en mektig og skarp politiker som Erna Solberg. Den var klar til å grille. Men i stedet var det latter, tårer og melankoli som svirret rundt bålet.
Det er så lett at en politiker, den gang vår hovedtillitsvalgte, som viste seg potensielt inhabil i en rekke saker uten å ha verifisert ordentlig om han faktisk var det, ikke kommer unna med det. En datidens statsminister som kan ha gitt mannen sin konfidensiell informasjon, ikke med viten, men mer utspekulert – en ektemann som brukte statsministerens egen bolig som et slags privat kasino?
Les også
VG MENER: Erna må presentere alt
Erna Solberg skal presentere alt knyttet til kjøp av aksjer i Sindre Finnes
Nei, Federico. I kveld ble du for flau i møte med en enormt mektig politiker som ikke tok ansvar for en sak som kan true hovedhovedstaden i det norske politiske systemet: tilliten mellom oss velgere og de vi stemmer på.
Men kom tilbake, Erna.
Stjerne.
Ja, litt skjelven og litt mindre suveren. Ganske ydmyk, men likevel full av ambisjoner og maktbegjær. Erna Solberg, leder i Høyres gjennom 19 år som ble stortingsrepresentant bare en måned før Berlinmurens fall og har vært der siden, har oss i sin hule hånd.
Også vi, slik vi liker å tenke på det, er journalister som er maktkritiske.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
