Det rekommanderte brevet fra Helse- og omsorgstilsynet (Ivo) brant i hånden min. Hudlege Björn Sonesson fra Lund hadde aldri hatt noe med autoritet å gjøre i løpet av sitt 35 år lange yrkesliv. 27. september i fjor ville ting ha endret seg.

– Min første tanke var: »Hva skjedde? Kan jeg ha skadet en av pasientene mine?»

Det var ingen tilfeller av pasientskade. I brevet står det at Ivo mottok et anonymt tips om at Björn Sonesson «skriver ut store mengder medikamenter til pasienter uten å møte dem» og at myndighetene nå har åpnet etterforskning mot ham.

Gitt hendelsene i de foregående månedene, burde kanskje ikke innholdet i brevet vært overraskende.

En dag i slutten av februar i fjor ble Björn Sonesson oppringt av en tidligere leder av klinikken hvor han hadde jobbet flere år tidligere. Den tidligere lederen sa at noen hadde lagt igjen en papirresept på 800 Treo Comps på et apotek i nærheten kvelden før. Reseptskjemaet, som så autentisk ut, var merket med Björn Sonessons forskriverkode og klinikkens arbeidsplasskode.

– Jeg skjønte ingenting. Det var definitivt ikke en resept jeg hadde laget. Dessuten skriver jeg aldri ut papirresepter.

I apoteket ble papirresepten omgjort til elektronisk resept og en del av de 800 tablettene – apoteket hadde ikke hele mengden på lager – ble ekspedert. Ved hjelp av e-resepten forsøkte falskneren senere på nytt å samle inn andre medisiner fra ulike apotek i nærheten.

Hendelsen, merket som dokumentforfalskning, ble politianmeldt og Björn Sonesson håpet at saken dermed ville bli stilnet. Det var det ikke.

Også her fantes det imidlertid en enkel løsning som kunne ha stoppet forfalskningene, men det skulle Björn Sonesson først oppdage senere.

I løpet av de neste månedene fortsatte det å komme narkotiske resepter under Björn Sonessons reseptkode og ulike arbeidskoder, i noen tilfeller fra klinikker der han aldri hadde jobbet. Det ble laget nye politianmeldelser, men det ble raskt klart at dette ikke ville stoppe forfalskningene. Politiets etterforskning ble avsluttet da det ble ansett at den som ble identifisert som skyldig allerede var siktet på en slik måte at straffen dersom han ble dømt ville være irrelevant.

Mens alt dette skjedde, prøvde Björn Sonesson å finne en ansvarlig. Men det viste seg å være vanskelig.

Det er sant at apotekene har det endelige ansvaret for å verifisere ektheten til en resept, men dyktig forfalskning kan likevel slippe gjennom systemet. Det svenske legemiddelverket er tilsynsmyndighet for apotek, men har ikke ansvar for falske resepter i apotek. Disse sakene bør i stedet meldes til politiet, der de risikerer å bli etterforskningssaker blant mange andre.

Björn Sonesson tok også kontakt med de to trykkeriene som skriver ut reseptskjemaer i Sverige og Socialstyrelsen for å prøve å stoppe forfalskningene, som stadig dukket opp.

Som medlem av forbundet henvendte han seg etter hvert til legestyret, men heller ikke der følte han at han fikk noe hjelp.

– Det er umulig som enkeltperson å prøve å finne ut av alt dette på egenhånd, men forbundet har ikke gjort så mye. Som medlem forventer jeg bedre oppslutning, sier han.

Björn Sonesson vet ikke hvordan forfalskningene ble laget, heller ikke hvordan forfalskningsmannen fikk tak i reseptskjemaene, reseptkoden hans og ulike arbeidsplasskoder, og heller ikke hvordan han klarte å lage strekkodene fra dem som trengs for en resept.

– Dagens reseptsystem har alvorlige sikkerhetshull. Mine erfaringer er et tydelig eksempel på dette.

Til slutt, mer enn fem måneder etter at det hele startet, ble Björn Sonesson rådet til å endre reseptkoden. I ettertid burde det kanskje vært en rimelig handling da den første falske oppskriften dukket opp, konstaterer han selv, men han sier han ikke skjønte da at det var det første han skulle ha gjort.

– Dessuten tenkte jeg at hvis jeg endret reseptbelagtekoden, så ville ikke forrige års resepter være gyldige lenger, og det ville være forferdelig ekstraarbeid. Det var ikke før det kom resepter fra arbeidsplasser jeg aldri har jobbet på at jeg skjønte at jeg måtte endre koden.

Det er Socialtilsynet som utsteder personlige reseptnummer, og det er også her du søker om endring. Resepter med gammel kode og korrigert foretakskode er fortsatt gyldige ett år etter endringen, men de med feil kombinasjon mister gyldigheten.

For Björn Sonesson tok endringen noen uker og siden har det ikke dukket opp nye falske resepter i hans navn.

– I hvert fall ikke så vidt jeg vet, sier han.

Omtrent seks uker etter at Ivo annonserte starten på etterforskningen, kom det et nytt brev fra myndighetene i postkassen. Denne gangen med en mer betryggende beskjed: Saken ble avsluttet, da Ivo mente at det ikke lenger var grunn til å «undersøke nærmere Björn Sonessons yrkesutøvelse».

– Det var selvfølgelig en befrielse. I ettertid er jeg til og med takknemlig for at Ivo startet en anmeldelse, det er den eneste støtten jeg har fått. På jobben kan du alltid få støtte fra kollegene dine, men her følte jeg meg fryktelig ensom.

Hva tror du trengs?

– At noen har det overordnede ansvaret for at vårt forskrivningsanlegg er trygt. Nå ser det ut til at alle har en del av kaken. De som er ansvarlige for det bør sette seg ned og vurdere hele systemet, for det er ikke så sikkert som det er nå.

Han vet ikke nøyaktig hvor mange falske resepter som er skrevet ut i Björn Sonessons navn. Sammen med de som ble oppdaget i Ivos etterforskning er det minst 50, sier han.

Hvilke råd vil du gi til noen som kan være i samme situasjon som deg?

– Ta kontakt med Helse- og velferdskontoret og endre reseptkoden umiddelbart. Dette er det eneste du kan gjøre.

Les også:
Huller i lovgivningen: Forfalskninger kan bestille sine egne reseptskjemaer
Legenes orden: falske resepter er hovedsakelig rettsvesenets ansvar

Medisinsk tidsskrift 27-31/2023

Lakartidningen.se 2023-07-05