Grunnleggende kognitive ferdigheter som lesing, skriving og regning er en forutsetning for god helsekunnskap. Helsekunnskap bør være sentralt for å ta imot flyktninger i Sverige. For eksempel kan ukrainske psykologer som selv er flyktninger i Sverige være en viktig ressurs i arbeidet med å øke helsekunnskapen til ukrainske flyktninger.
Det europeiske sosialfond-prosjektet »ukrainere i Härnösand« [1] har som mål å styrke ukrainske flyktninger ved å hjelpe dem med arbeid og praksisplasser og gjennom behovsbasert traumefokusert helseskole [2, 3]. En viktig del av Helseskolens prosjekt er å fremme helsekompetanse. Gruppedeltakere tilegner seg evidensbasert kunnskap, ferdigheter og holdninger i dialog med samtaleledere.
Vold, tortur eller lignende overgrep minimerer tilliten til andre mennesker. Personer med slike erfaringer kan ha vanskelig for å utvikle tillit til ulike aktører, inkludert sivilsamfunnet. Lav tillit til myndigheter er ikke uvanlig, siden deres anbefalinger kan oppfattes som uklare, irrelevante eller useriøse [4]. I Helseskolen øker tilliten til myndighetene fordi deltakerne får konkret informasjon fra lokale ledere (psykolog, politi, asyl, studenthelse og sosial). De får også tilbud om dialog om egne problemer.
Nykommere trenger pålitelig, lett tilgjengelig og relevant informasjon. I Ukraina bruker myndighetene sjelden e-post, noe som kan være til hinder for å kontakte svenske myndigheter. Det finnes nettbasert samfunnsinformasjon på ulike språk, blant annet på det svenske immigrationsverkets nettsider, men informasjonen er generell. De ukrainske psykologene ved Helseskolen behersker ukrainsk, russisk og engelsk flytende og etter hvert møte kan de samle spørsmål som samtalelederen kan dele til neste runde.
De fleste nykommerne fra Ukraina er kvinner med barn. Barn har rett til å gå på skole, men det er ingen skoleplikt og mødre bekymrer seg ofte for hvem barna deres tilbringer tid med. Barna er dessuten ikke vant til å gå i en klasse med kulturelt mangfold. Familien og foreldrenes utdanning er av stor betydning. Det er en risiko for å skape en taushetskultur mellom mor og barn. Vi startet deretter en gruppe for tenåringer. Unge mennesker deltar med foreldrenes samtykke og kan snakke om situasjonen ved hjelp av ikke-verbale teknikker.
Dette vet vi gjennom forskning [5] at barn kan føle seg undertrykt og ensomme når en forelder er uvel. Barn vil at forelderen skal forklare dem hva som bekymrer/bekymrer dem, men foreldre føler ofte at de ikke klarer det. For å kunne si ifra trenger foreldre støtte til å forstå både egne følelser og barnets behov.
Sverige skiller seg ut fra de andre nordiske landene når det gjelder forholdene til ukrainske flyktninger. I Danmark har for eksempel over halvparten fått jobb [6]. For at flyktningmottak skal fungere forebyggende og være basert på bevis og dokumentert erfaring, må vi begynne å se hele mennesket og i sammenheng.
Lakartidningen.se
(oppdatert 2023-05-22)
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
