I I den svenske läkarforeningens undersøkelse svarte 42 % at de ikke synes selskapets digitale systemer var enkle å bruke (se grafen under). Og en viss frustrasjon dukker opp i fritekstsvarene. «Jeg jobber i åtte (8!) forskjellige systemer som ikke kommuniserer med hverandre», skriver for eksempel en lege.
Marina Tuutma, leder av den svenske lægeforeningens råd för digitalisering (LDR), sier at mange leger må tilpasse seg verktøyet, i stedet for verktøyet som passer jobben deres.
– IT-løsninger er noe leger ofte sier er de største tidssløserne. Det stjeler mye tid fra den fysiske pasientens arbeid. Forventningene til politikerne er at systemene skal lette og redusere administrasjonen, men dessverre er det motsatt med de løsningene vi har fått, sier han og fortsetter:
– Legene blir nærmest slaver av digitale systemer, i stedet for systemer som gjør arbeidet enklere og mer effektivt.
Undersøkelsen synliggjør også store regionale forskjeller. I Västernorrland er man for eksempel middels glad i regionens system. To tredjedeler er misfornøyde og er lite eller ikke enig i påstanden om at systemer skal være enkle. Totalt opplever over halvparten av legene i ni regioner at systemene er noe vanskelige å bruke.
I Kronoberg er folk imidlertid mye mer fornøyde: Bare litt mer enn en tidel (13 prosent) uttrykker denne kritikken. Folk er også ganske positive i Kalmar fylke, Dalarna og Gotland.
Deretter følger Stockholm-regionen, som er den mest fornøyde av storbyregionene. 71 % var helt eller delvis enige i at systemene er enkle. I Västra Götaland og Skåne var tallene henholdsvis 48 og 47 %.
En annen observasjon er at systemer oppleves som enklere i privat sektor. Der mener 71 prosent systemene er helt eller delvis enkle, mot 56 prosent i offentlig sektor, og 25 prosent er helt fornøyd, mot 13 prosent i offentlig sektor.
Kanskje har det sammenheng med graden av involvering av leger når nye digitale systemer skal inn. 39 % i privat sektor mente de var helt eller delvis involvert. Tilsvarende tall innen offentlig virksomhet var 28 %.
– Hvis ansatte er involvert, øker sjansen for å gjøre det riktige i prosessen med å innføre digitale systemer, sier Johan Månflod, allmennlege i Uppsalaregionen og styremedlem for digitalisering.
Legger til:
– Elever bør også involveres før de blir ødelagt av stevner.
Shabnam Zamani, SLF-studentmedlem og varamedlem i rådet for digitalisering, påpeker at den digitale utviklingen ennå ikke har nådd legeutdanningen. Han sier utdanning fortsatt preges av for eksempel fysiske signaturer.
Men Shabnam Zamani synes også systemene faktisk er unødvendig kompliserte.
– Det er noe galt hvis jeg som ung må ta et kurs, sier han og viser til hvor (u)intuitive enkelte systemer er.
Legeforeningen foreslår en rekke krav for at digitalisering skal fungere godt. De ønsker for eksempel å se en felles pålogging for alle systemer en lege bruker, en nasjonal standardisering av informasjon slik at ulike systemer kan kommunisere bedre, og profesjonen er med i utviklingen.
Rapporten er tilgjengelig på Den svenske legeforeningens hjemmeside.
I overkant av 15.000 svar
Undersøkelsen ble sendt ut våren 2022 til alle medlemmer av legestanden som var aktive i helsevesenet. Dette er rundt 37 500 mennesker. Svarprosenten var 42 % og varierte ikke mye mellom regioner.
Medisinsk tidsskrift 25-26/2023
Lakartidningen.se
(oppdatert 26.06.2023)
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
