I oppgaven sin samlet jordmor Nandi Zulu vitnesbyrd om afrosvenske kvinners fødselserfaringer. Noen har hatt erfaringer med rasisme, fra små kommentarer til harde utsagn som de husket ordrett.
En kvinne av afrikansk avstamning hadde født og måtte opereres etter fødselen. Siden ingen slektninger eller andre nære slektninger var til stede, overvåket Nandi Zulu barnet under ekspedisjonen mens moren ble tatt hånd om. Hun satt ved datamaskinen da en kollega som tok vakt kom forbi.
– Kollegaen så ned på sengen og sa: Å se, det er en liten «n-ord»-baby. Jeg var begeistret. Det var forferdelig at dette var blant de første tingene dette barnet måtte høre i livet sitt.
I løpet av sin tid som sykepleier ved bb i Malmö la Nandi Zulu merke til at ansatte utvekslet rasistiske kommentarer, vanligvis i forbindelse med klagen. Det kan dreie seg om en pasients språkkunnskaper eller at en bestemt atferd, som å ikke ville forlate sengen, har vært kulturelt betinget.
– Jeg tenkte at hvis jeg, som også er svart, hører noe slikt – hva blir sagt når jeg ikke er i rommet?
Hvis smertene hadde blitt tatt på alvor, hadde det nok ikke blitt så mye verre. Det er alvorlig for en pasient å velge å få flere barn på grunn av eksponering for rasisme i helsevesenet.
Forberedt på rasisme
Hun valgte sykepleieryrket med mål om å bli jordmor. For to år siden fikk han den etterlengtede graden. I sin avhandling ønsket han å sette sine daglige bb-observasjoner inn i et bredere perspektiv. Nandi Zulu intervjuet fjorten afrosvenske kvinner fra ulike deler av landet om deres erfaringer med å bli behandlet av helsepersonell i forhold til fødsel.
– Erfaringene har vært blandede og stort sett positive. Noen hadde møtt rasisme. Det var alt fra små kommentarer til harde utsagn de husket ordrett.
De som hadde en hvit partner med seg under fødselen følte at helsepersonell først og fremst henvendte seg til vedkommende når de kommuniserte. Det hendte også at jordmor spurte samboeren om den fødende kvinnen «forstod svensk». Noen par hadde allerede diskutert samarbeidsstrategier under svangerskapet.
– De rustet seg til rasistisk behandling fordi de tidligere ble utsatt for det. Det var tydelig at det var mangel på tillit og det var interessant hvordan kvinner bevisst brukte partnerne sine for å få bedre omsorg. Hvis du har hatt en dårlig opplevelse, vil du ikke at det skal skje igjen.
En av kvinnene opplevde komplikasjoner og trengte omfattende oppfølging. Hun følte at personalet ignorerte smertene hennes og at det hadde med hennes etnisitet å gjøre. Ulykken var så traumatisk at kvinnen bestemte seg for ikke å bli gravid igjen.
– Hvis smertene hadde blitt tatt på alvor, hadde det nok ikke blitt så mye verre. Det er alvorlig for en pasient å velge å få flere barn på grunn av eksponering for rasisme i helsevesenet. Slik behandling kan også gjøre fødsel vanskeligere fordi stress motvirker fødselshormoner.
Vær oppmerksom på dine skjevheter
Nandi Zulu synes det er viktig å snakke om det som kom frem i intervjuene med de fjorten kvinnene, men at det gjøres for sjelden. Og kanskje det bare har skrapet overflaten.
– Det hadde vært interessant å høre erfaringer også fra kvinner med ulikt morsmål som trengte tolk. Men det var dessverre en gruppe som krasjet. Alle jeg intervjuet snakket svensk. Siden det var under pandemien, ble alt gjort digitalt.
Etter at hun skrev essayet har hun blitt mer bevisst på hvilke forutinntatte meninger hun bærer på selv, som merkes i kontaktene med pasientene.
– Jeg tenkte mye på å behandle alle likt. Men jeg merker at jeg også kan synes noe er kulturelt selv om jeg ikke vet om det er det. Jeg prøver å være oppmerksom i de situasjonene, ikke for å avfeie tanken, men å tenke enda en vri på hvorfor det skjer. Å tillate slike tanker trenger ikke være negativt.
I dag jobber Nandi Zulu i Ystad, hvor fødsel og bb er sammen og ansatte kan flytte mellom avdelingene når de trenger hjelp. Det er stor forskjell fra de større klinikkene han har jobbet i tidligere.
– Vi har en annen pasientgruppe enn i Malmø. Men Ystad bb er god på personlig assistanse. Ledere ønsker at vi skal ha en overkommelig arbeidssituasjon, med tid til pasienter og tid til refleksjon.
Gruppe startet for likeverdig omsorg
Hun snakket om essayet i leiligheten på hennes nåværende arbeidsplass og foreleste også under treningsdager ved Malmö Kvinneklinikk. Der var hun også med på å starte «KK likestilling», en gruppe kolleger som aktivt jobber med å diskutere behandlingsspørsmål.
– Vi satte oss ned en kveld og snakket om det vi hadde hørt og sett, og innså at det var behov for mer aktivt arbeid med fokus på hvordan vi behandler pasienter. Man skulle kanskje tro at det er stor toleranse blant helsepersonell som stadig møter mennesker fra hele verden, men det dukker stadig opp forforståelser. Du tror du vet hvordan noen fra et bestemt land er bare fordi du har møtt en, og du dømmer oppførsel basert på opphav, religion og kultur, selv om det er 100% personlighetsbasert.
Selv ble hun spart for rasisme i morskapet, til tross for at hun fødte tre barn. Hun ble imidlertid spurt om hun snakket svensk da hun var på sykehuset med sønnen.
– Da jeg var gravid og fødte, ble jeg alltid behandlet med respekt. Som helsepersonell kan du snakke for deg selv og stille spørsmål.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»