Institutt for helse og velferd, THL, som er den finske ekvivalenten til Folkehelsemyndigheten, annonserte nylig at THLorg-kontoen ikke lenger vil bli oppdatert, som det er rapportert av finske medier. Under pandemien har anonyme trollkontoer som sprer desinformasjon om vaksiner og forskning økt, og sent i fjor bestemte myndigheten seg for å behandle sine nye følgere, sier kommunikasjonssjef Piritta Rautavuori hos Hufvudstadsbladet.

– Så viste det seg at de fleste var anonyme kontoer uten egne følgere. Det bekreftet vår mistanke om at ekte interaksjon og diskusjon rett og slett ikke kan skje på Twitter.

Med nesten 100 000 følgere var det ingen enkel avgjørelse å ta, men ifølge Piritta Rautavuori er det andre kanaler som er mer egnet for å formidle vitenskapelig informasjon.

Her i Sverige er det lignende tankeganger forskjellige steder. Ved SBU, Statens Forberedelse for medisinsk og sosial vurdering, diskuterer man for tiden om man skal beholde Twitter dersom forholdene endrer seg, skriver Åsa Fagerström, presseformidler, i Läkartidningen. » Jeg vet gjennom vårt FB-nettverk for myndighetenes ansatte i sosiale medier at flere svenske myndigheter venter på situasjonen akkurat nå, har sluttet å annonsere og sannsynligvis ikke vil gå med på å betale for å bli sjekket med blåsjekken i fremtiden. Noen vurderer alternativer som Reddit eller Mastodon, mens andre lurer på om det kun er Linkedin som kan møte kommunikasjonsbehovet til de interesserte målgruppene.

Det svenske legemiddelverket suspenderte sin Twitter-tilstedeværelse for et drøyt år siden, skriver Tobias Enefalk, redaktør for sosiale medier: «Vi hadde en stor tilstrømning av spørsmål og kommentarer i forskjellige kanaler og måtte derfor prioritere ressursene våre. Diskusjoner på Twitter førte sjelden til konstruktiv debatt. Vi følte det var mer effektivt å styre kommunikasjonen vår til andre kanaler.«

Det svenske arbeidsmiljøverket har imidlertid ingen planer om å slutte å bruke Twitter. «Under pandemien genererte tweetene våre noen ganger lange diskusjonstråder, spørsmål og kommentarer, men vi trodde ikke de kom fra falske kontoer», skriver enhetsleder Magnus Kull. Hos Arbetsmiljöverket i Sverige brukes Twitter hovedsakelig som kilde for miljøovervåking og som tilleggskanal for rapportering om tilsynets problemer. De har heller ikke de samme erfaringene som THL, kanskje fordi det er betydelig færre følgere, tror Magnus Kull.

Folkehelsetilsynet, som er den myndigheten som har sett mest under pandemien, følger riktignok nøye diskusjonen om utviklingen av plattformen, men har så langt valgt å bli stående.

«Så langt har vår vurdering vært at fordelene ved å være tilstede på Twitter oppveier ulempene,» skriver Sara Rörbecker, konstituert pressesjef.

Lakartidningen.se 2023-01-23