En foredragsholder som ikke tror på dinosaurer. Det er dette Sverige vil være utstyrt med når Riksdagen åpner i dag og nye presidenter skal velges.
Moderaterna, Kristdemokraterna, de liberale og Sverigedemokraterna er faktisk enige: Andreas Norlén bør fortsette å lede Riskdagen, men de vil også skyve SDs Julia Kronlid til stillingen som andre visepresident. Hun er den eneste Jeg tror jorden er 6000 år gammel, forresten.
Den forventede kampen om skummende Björn Söder uteblir derfor. Kanskje vil de rødgrønne partiene og noen misfornøyde liberale likevel sette en stopper for Kronlid, men SD kan nok leve med det.
Også dette ble annonsert i går L, KD og M vil presse mot SD – for første gang noensinne – utnevnes han til leder eller nestleder i halvparten av Riksdagens utvalg.
De liberale partiene prøver nå å forklare at den unge talmannens rolle og det store antallet Sverigedemokrater i komiteene gjør at L lyktes i å stoppe SD-ministrene. Hahahahaha.
Åkesson krangler ikke om symboler
At Jimmie Åkesson lar være å debattere symbolsakene som var så viktige for partiets motstandere – ikke minst de liberale – og i stedet investerer i reell makt, sier kanskje noe om kapasiteten til den «liberale» delen av styringsgrunnlaget.
Det er i Riksdagens kommisjoner regjeringsforslag utarbeides før det stemmes over i plenum, og i en situasjon med parlamentssvake mindretallsregjeringer har kommisjonenes arbeid blitt stadig viktigere. Viktige saker avgjøres i kommisjonsarbeid, og flere ganger i løpet av de to siste perioder har regjeringen vært investert i kommisjoner.
Forespørsler fra Riksdagskomiteer taper derimot bare om lag én prosent av alle stemmer i Riksdagen.
Selv om SD står utenfor regjeringen, vil partiet derfor ha stor innflytelse over den politikken den påtroppende regjeringen er villig og i stand til å føre. Hvis han er misfornøyd med Ulf Kristersson og Johan Pehrsson, truer Jimmie Åkesson bare med å stemme som S. Sammen samler de inn 180 mandater.
Her et sted kan det være verdt å stoppe opp og tenke over hvilke utvalg Venstre nå mener SD skal få styre. Forsvarskomiteen? Kulturkommisjonen? Utenrikskomiteen? Utdanningsutvalget? Sosialutvalget? Hvor blir den mest liberale politikken med en svenskdemokrat som president?
Du vil straffe frie medier
I forrige valgkamp spredte den nå avdøde historikeren seg Håkan Holmbergs forfatterskap «Det farlige mangfoldet». Holmberg, mangeårig redaksjonsredaktør i Venstres Nya Upsala Tidning, avklarte her hva slags parti SD egentlig er.
SD, sa Holmberg, er et parti med et så snevert syn på svenskhet at det er nesten umulig å få aksept i det nasjonale fellesskapet. Det er et parti som ønsker å straffe medienes frihet, begrense det sivile samfunnets uavhengighet, sette politiet til tjeneste for partiet og som ønsker å tvinge foreninger og utdanning til å fremme SDs politiske syn.
Nå er makten deres og de forventede SD-suksessene denne uken i Riksdagen skyldes ikke bare partiets gjennomslagskraft.
Vi havnet her fordi det politiske senteret ikke hadde noen reelle svar på ekstremistenes utfordring og nå, i engstelig opportunisme, gir det de samme ekstremistene en plass de aldri kunne fått på egenhånd.
Som Christer Nylander, avtroppende leder av kulturkomiteen i Riksdagen, nylig publiserte en dum tekst at suksessene til SD kan være et uttrykk for det liberale ønsket om frihet sier egentlig alt om hvor begredelig situasjonen er.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»