Faktisk er Sveriges infrastrukturinvesteringer i dag omtrent en tredjedel av 1960-tallets nivåer. Mer presist investerer Sverige i dag 0,7 prosent av BNP i transportinfrastruktur. Det er betydelig lavere enn OECD-gjennomsnittet, i et land som vokser i raskt tempo, som opplever en ny industriboom og som allerede geografisk har ligget i marginene til de store markedene fra første stund. Derfor er Jacob Wallenbergs uttalelse om behovet for å øke investeringstakten ikke bare velkommen. Det utstråler realisme og framtidstro, skriver Tågföretagen.

Et velfungerende transportsystem var av avgjørende betydning for Sveriges utvikling til et viktig industriland. I fremtiden vil et effektivt og energieffektivt transportsystem, der ulike typer trafikk utfyller hverandre, spille en enda viktigere rolle ettersom folketallet øker, utfasing av fossilt brensel, økende strømforbruk og hard internasjonal konkurranse. Jernbanen spiller en nøkkelrolle for å utvikle industri og knytte storbyområdene våre til hverandre. Den nye industribølgen i Nord-Sverige er et eksempel som krever bedre transportmuligheter for både gods og kompetanse.

Jacob Wallenberg, styreleder i Investors and Swedish Business Association, er overbevist om at Sverige i denne situasjonen må finne andre løsninger, hvor privat kapital kan komme inn med finansiering. Gode ​​eksempler som fungerer og kan gi leksjoner er Øresundsbroen og Arlandabanen. I andre land som Frankrike og Italia har slike strukturer eksistert lenge og det er interessante trender å observere i nærområdet, for eksempel Nye Veier i Norge. Bare å plassere store objekter i separate implementeringsorganisasjoner ser ut til å være en viktig brikke i puslespillet, fordi de da er klare for konstruksjon.

Grunnnæring gjør henvendelser til den svenske transportadministrasjonen

Grunnnæringen krever at den svenske transportadministrasjonen avlyser flere banearbeider i sommer i et brev til næringsminister Ebba Busch og infrastrukturminister Andreas Carlson.

Trafikverkets planutfordringer, med en kraftig økning i antall innstilte tog, har store ringvirkninger i vannet langt utenfor jernbaneselskapene og passasjerene som er direkte berørt. Selskapene viser til at de innstilte togene skaper alvorlige forstyrrelser i produksjonen deres, som er tilpasset en kontinuerlig flyt. Togkanselleringer fører fort til fulle beholdninger hos underleverandører, samtidig renner det ut lager hos de som trenger produktene til sin produksjon, noe som på sikt kan føre til fabrikkstenging. Grunnindustrien har ofte ikke noe alternativ til godstog. For SSABs ukentlige togflyt vil dette bety 2000 lastebiler, som igjen betyr én lastebil hvert femte minutt, og kun den som kommer fra Borlänge-anlegget.

Undersøkelse: Logistikkledere ønsker å se investeringer i infrastruktur, spesielt i jernbanesektoren

Konsulentfirmaet Tyréns har gjennomført en undersøkelse om visjonen om infrastruktur i svenske bedrifter. Rundt 40 logistikkledere fra svenske selskaper deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at mange av de spurte selskapene frykter at etterslepende infrastruktur hemmer næringsveksten. Hele 81 % mener at infrastruktur er viktig for utviklingen av selskapet deres. Bedrifter ønsker derfor å se flere investeringer, men de stoler dessverre ikke på at politikken handler i denne retningen. Vi merker oss spesielt at logistikkledere ser et stort behov for mer jernbanetransport.

Undersøkelsesresultatene viser at logistikkledere ønsker at regjeringen skal satse mer på infrastrukturutvikling. Blant annet ønsker 68 % å se mer satsing på jernbane, 49 % ønsker å se mer veitransport og 29 % ønsker å se mer sjøtransport.

Denne undersøkelsen viser nok en gang behovet for robust og høykapasitets infrastruktur i Sverige. I denne forbindelse er det også viktig å utvide diskusjonen om finansiering til alternative finansieringskilder og behovet for en strategi for å øke for eksempel finansieringen fra CEF, som fungerer som en katalysator for utvidelse av infrastruktur.

Kilde: Jernbaneselskapene