– Jeg har lenge oppfattet politikk som noe skittent, fullstendig korrupt, sier Natalia Zaracho når Arbetet Global møter henne i parlamentsbygningen i Buenos Aires.
– Da skjønte jeg at politikk er det vi, folket, driver med. Ingenting vil endre seg med mindre vi går inn på den arenaen selv.
Slutten av 1990-tallet og de første årene av det nye årtusenet er en tid i landets historie som få argentinere, de gamle nok til å ha opplevd det, vil glemme.
En mislykket hardvalutapolitikk kastet deretter landet ut i en tilsynelatende bunnløs økonomisk krise. Først kom den langsomme, men ubønnhørlige økningen i arbeidsledigheten, deretter kollapsen av bankene, frysingen av private sparepenger, statens konkurs og sjokkdevalueringen på nesten 70 %.
Scavengers symbol på krisen
Folk har funnet forskjellige måter å overleve på. Noen bakte empanadas og solgte dem på torget, noen tigget, andre solgte småting på tog og busser. Men den nye livsstilen som har blitt mest ikonisk, som har blitt et nasjonalt symbol på fattigdom og krise, har vært filleplukkerne, kartonerosene.
De ankom hver morgen med tog fra de fattige forstedene til Buenos Aires – provinsen innså snart at det var nytteløst å prøve å belaste dem for billetten – med gamle handlevogner og modifiserte traller. Til tross for navnet samlet de også inn glass, plast og alt annet som kunne resirkuleres.
Mange materialer steg i pris da valutaen ble devaluert. Den høyeste verdien var kobbertråd, solgt etter å ha tent bål og brent plasten til elektriske kabler.
På tidspunktet for hendelsen i 2001 var Natalia Zaracho 13 år gammel og bodde i arbeiderklasseforstaden Villa Fiorita, mest kjent for Maradonas fødested: fødestedet hennes i slummen er fortsatt kjærlig bevart der. Familien hans hadde ikke noe annet valg enn å gå ut i gatene med en trillebår.
– Flere titalls familier har gjort det samme, under solen, under regnet. Da skammet vi oss, det var noe man ikke ville at noen på skolen skulle vite. Jeg skjønte ikke så mye da.
Skrapsamlerne har vakt ulike reaksjoner. I fattigere områder blir de nesten universelt sett på som tøffe og ærefulle krigere. Slik blir de også oppfattet av noen i middel- og overklassen – uansett hva man ellers kan si, viser de utvilsomt arbeidsvilje.
Men andre har begynt å irritere seg over dem etter hvert, når krisen har blitt en slags ny hverdag. Har de ikke feid bort og skapt ordnede nabolag? Tross alt, var det ikke mange småkriminelle samtidig?
Jurymedlem i arbeidsuniform
«På veien lærte jeg å overleve, og rotet i søpla etter det systemet etterlot meg», synger Attaque 77, Argentinas største punkband, i «El Cartonero».
Matias Belen og Claudia Ocampo, arbeidsledige og kartoneros siden 2019, har opprettet en Tik Tok-kanal De offisielle tegneseriene om deres daglige liv og ble virale kjendiser. Men Natalia Zarachos karriere er enda mer usannsynlig.
Tidligere i år forlot hans representant i valgsamarbeidet Fronten för alla – som støttes av blant andre de viktigste argentinske fagforeningene – mandatet til å bli provinsminister. Natalia Zaracho gikk ned til kongresshallen for å avlegge eden iført sin gamle arbeidsuniform av grovt stoff og refleksbånd.
Det var et dobbeltsymbol: på grunn av sin bakgrunn, men også på grunn av den kollektive kampen som blant annet førte til selve tildelingen av disse kommuneuniformene og den anerkjennelsen de innebærer.
– Vi gjør en tjeneste for samfunnet, vi bidrar til resirkulering og økologisk bærekraft. Det er en jobb å være stolt av, sier Natalia Zaracho.
Mangel på tillit til politikken i Argentina
Natalia Zaracho bærer fortsatt den samme uniformen nå, løper gjennom parlamentets korridorer og vinker til venstre og høyre.
Det er ikke lett å finne henne, alltid på reise til et sosialt senter eller arrangement. Hun kom nylig tilbake fra Juyuy i Nord-Argentina etter et lynbesøk for å protestere mot politiets aksjon.
Han har kommet langt, også psykologisk. Det første steget var å begynne å engasjere seg i sosiale sentre i området, en konkret handling av samarbeid med ens naboer i vanskelige tider. Der fikk han etter hvert mer og mer ansvar og selvtillit.
Et større skritt var å engasjere seg i en politisk bevegelse. Enhver aktivist i Argentina vet at det vanskelige ikke er å overbevise folk om at systemet er råttent, men å overbevise dem om at det kan endres.
Nasjonaløkonomien har vokst
Natalia Zaracho ble aktiv i MTE, Movimiento de trabajadores excluidos, bevegelsen til ekskluderte arbeidere.
Egne og andres virksomheter, med egne renovasjonssentraler, kantiner, voksenopplæring, små næringshager og mye mer, kaller MTE «folkeøkonomien». Konseptet ble etablert og ga opphav til en egen avdeling i departementet for arbeid og sosial utvikling i Argentina.
Nasjonaløkonomien har over tid vokst til omfattende proporsjoner. Departementstall viser at tre av landets 45 millioner mennesker er påmeldt denne aktiviteten, og i ni av 24 provinser er det en større sektor enn privat sektor.
Skjør allianse med regjeringen
MTE er alliert med den nåværende regjeringskoalisjonen ledet av peronisten Alberto Fernández, selv om leddene sprekker og lederne av bevegelsen nylig har stilt åpent spørsmål til presidenten. Enda mer radikale grupper kritiserer noen ganger MTE for å «administrere fattigdom».
– I dagens verdensøkonomiske system, dominert av finanskapital, er det ikke plass til alle. Det er fakta. Systemet alene vil ikke gi oss arbeid. Vi har blitt en permanent klasse av utstøtte, sier Natalia Zaracho.
– Vi må skape våre egne arbeidsplasser, vår samfunnstjeneste. Det er dette som er populærøkonomien, som fungerer på andre forhold enn markedet.
Skremmende å komme inn i parlamentet
Han snakker energisk, alltid i presise ideologiske termer – kamerater, oligarki, ekskludert – selv om han uttrykker seg litt mer konkret og direkte enn mange politisk aktive argentinere. Det var bare to år siden han fullførte videregående.
– Først var det overveldende og skremmende å komme inn her, i parlamentet. Men jeg har også noe å bidra med, jeg har erfaringer fra det virkelige liv. Jeg vet hvordan fattigdom er i det virkelige liv. Jeg vet hvordan det er i offentlige skoler og hvorfor de ikke fungerer bra, sier Natalia Zaracho.
– Men jeg er ikke her bare for å snakke om de fattige. Jeg er her for å snakke om alt fra de fattiges og de ekskludertes synspunkt.
Argentina
Landet har 45 millioner innbyggere. Litt over ni av ti argentinere bor i byen. Omtrent en tredjedel av befolkningen bor i og rundt hovedstaden Buenos Aires.
De fleste jobber i tjenesteyting, men industrien sysselsetter fortsatt i underkant av en fjerdedel av arbeidsstyrken. Rundt 7 prosent jobber i landbruket.
I 2017 ble en av tre argentinere anslått å være ansatt i den uformelle sektoren av økonomien.
I 2022 økte inflasjonen med 60 % og den argentinske pesoen falt kraftig.
Kilde: IU/Landguiden.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»