Naturlige gressletter er en av våre mest truede og artsrike naturtyper. Her trives mange urter, fugler, sommerfugler og ville bier. For at biologisk mangfold skal bestå, trengs beitedyr. Men vanlige fysiske gjerder er dyre og krever mye vedlikehold. De virtuelle gjerdene testes derfor nå for andre år på rad på en gård i Nord-Uppland. Forsøket er det første i sitt slag på storfe i Sverige. Og resultatene er lovende.

– Vi kan sjekke beitetrykket og hvor dyra er med et enkelt knappetrykk på mobilen. Det gjør det mulig å tilpasse beitetrykket til behovene til ulike jordarter, sier Matthew Hiron, forsker ved Institutt for økologi ved Sveriges lantbruksuniversitet, SLU.

I stedet for fysiske gjerder i landskapet får dyrene et halsbånd som er knyttet til både GPS og telenettet. Lydsignaler forteller dyrene hvor paddock-grensen er (se infografikk «Nofence»). Teknologien åpner for beite som er mer fleksibelt og egnet for bevaring. Områder med orkideer og andre beitesensitive planter kan utelukkes fra beite i den virtuelle hagen inntil plantene har satt frø. Tilsvarende kan hekkeplasser for fugler være stengt for beite i hekkesesongen.

– Med virtuelle gjerder blir det billigere og enklere å ha dyr i naturbeite, ofte steinete og vanskelig å gjerde. Den nye teknologien har potensial til å revolusjonere dyrehold og er nødvendig når Sverige skal restaurere store områder med naturbeite og oppfylle målene i restaureringsloven som for tiden er under forhandling innen EU, sier Jenny Jewert, landbruksekspert i WWF.

Husdyrene lærte seg raskt å assosiere lydsignalet med grensene til det virtuelle gjerdet. Dyrene fulgte dem da nye grenser ble trukket, noe som gjør at beitetrykket kan kontrolleres nøyaktig på en helt ny måte. Den nye teknologien har også potensiale til å øke velferden til beitedyrene, da bonden kan oppdage om et dyr har stått stille i unormalt lang tid eller ikke følger flokken naturlig.

Virtuelle gjerder har vært tillatt i Norge i noen år, men i Sverige ønsker det svenske jordbruksverket mer informasjon om hvordan virtuelle gjerder påvirker dyrevelferden før myndigheten tar en beslutning om det skal tillates.

– Vi analyserer for tiden atferden og stressnivået til dyrene, sammenlignet med dyr som bruker vanlige elektriske gjerder. Vi skal presentere resultatene innen høsten er omme, sier Lotten Wahlund, doktorgradsstudent ved Sveriges lantbruksuniversitet og RISE.

Fakta om prosjektet:

• «Nofence»-halsbåndene ble testet på en gruppe kviger, i ca 10 uker i et naturbeite nær Österbybruk i Norduppland.
• Prosjektet undersøkte hvordan læring av ny teknologi fungerer for dyr.
• Prosjektet undersøker hvordan det er mulig å flytte grensene til det virtuelle gjerdet innenfor paddocken, for å kontrollere beite for større utbytte for naturvern.
• Prosjektet er et samarbeid mellom SLU, RISE og WWF. Det er også inkludert som en del av de EU-finansierte forskningsprosjektene Super-G (Sustainable Permanent Grassland) og Sustainimal.
• Kostnaden for et storfehalsbånd av merket Nofence er omtrent 3500 SEK. I tillegg kommer et årlig abonnement på 3-5 SEK per dag og kjæledyr. Abonnementet inkluderer programvare, vedlikehold og oppdateringer. Teknologien kan gi store besparelser i form av ingen investeringskostnader for permanente gjerder, sparte arbeidskostnader for montering og vedlikehold av gjerder, og årlig rengjøring rundt gjerder.

Slik fungerer teknologien:

Dyret har på seg et halsbånd som avgir en lyd som gradvis øker i frekvens når dyret nærmer seg den virtuelle grensen (GPS-linjen). Lyden signaliserer dyret at det nærmer seg grensen for tillatt beiteområde. Hvis dyret går tilbake til beitet, stopper lydsignalet. Hvis kjæledyret fortsetter til den virtuelle grenselinjen, får det et mildt sjokk fra halsbåndet. Det elektriske støtet fra halsbåndet (0,2 Joule og 1,5 kV) er mye svakere enn de elektriske sjokkene et dyr får ved berøring av et vanlig elektrisk gjerde (5 Joule og 7 kV). Når dyrene har mestret teknikken, reagerer de kun på lydsignalet og blir ikke sjokkert.

Hvis kjæledyret krysser det virtuelle gjerdet og forblir utenfor det virtuelle gjerdet, slås systemet av etter 3 elektriske støt og det sendes en melding om at kjæledyret har rømt. GPS-funksjonen fortsetter å fungere slik at dyret kan bli funnet, selv om det er utenfor den virtuelle paddocken. Når dyret kommer tilbake til paddocken, slår systemet seg på igjen automatisk. Dyret får ikke signal eller sjokk når det kommer tilbake til paddocken.

Se mer informasjon her:

Kort informasjonsfilm: https://www.slu.se/ew-nyheter/2022/10/ny-film-om-virtuella-stangsel

Se rapport vedlagt dokumentet: «SustAinimal Report 2023».

fFor mer informasjon, kontakt:

Jenny Jewert, landmåler, WWF. Telefon: 073-642 32 02

Anna Almberg, presseansvarlig, WWF. Telefon: 08-546 57 500, 0709816782

Matthew Hiron, forsker, Institutt for økologi, SLU. Telefon: 018-67 24 05

Lotten Wahlund, stipendiat, SLU og RISE. Telefon: 073-067 05 52