Jonas Kristiansen Nøland, Martin Hjelmeland og Samuel Estenlund
Foreleser, Institutt for elektrisitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, postdoktor, Institutt for elektrisitet og PhD-student, Industriell elektronikk og automasjon, Lunds universitet
Dette er en meningsartikkel som gjenspeiler forfatterens synspunkter.
Det nordiske energisystemet er unikt i sine mange energiressurser som kan lagres. Norge og Sverige har store vannkraftressurser. Finland og Sør-Sverige er gode på kjernekraft. Danmark var et foregangsland for vindenergi.
For å ha nok justerbar kraft trenger vi flere ben å stå på. Da vil vi ikke overgå kjernekraften.
De nordiske landene har hatt utveksling siden 1960-tallet. Strømnettet er godt tilkoblet. Vi har et av de mest velfungerende energimarkedene i verden. Hvorfor tenker ikke land mer helhetlig for å oppfylle klimamålene? I dag produserer det nordiske energisystemet rundt 425 terawattimer per år. Kravet for år 2050 krever nesten en dobling av produksjonen av elektrisitet. Det er ingen mulighet for større mengder nytt vannkraftverk uten å bruke nye strømmer, noe som er imot FNs naturkonvensjon.
I praksis vil selv mye av dagens atom- og vindkraftproduksjon ha brukt levetiden. Derfor må mer enn 500 nye terrawattimer per år være tilgjengelige før 2050. Økningen vil først og fremst komme fra vind- og kjernekraft, med solkraft som et komplement.
Fremtidens energisystem i Skandinavia: venn eller fiende?
Midt i energikrisene og den grønne omstillingen står Danmark, Norge og Sverige overfor store energi- og forsyningsutfordringer.
Kan det å utdype samarbeidet i regionen være veien videre, eller er land bedre tjent med å se innover? Altinget inviterer til debatt om dette i hele Skandinavia.
Les mer om debatten og se talerliste her.
Om de tematiske debattene:
Altingets temadebatter deltar mange aktører som skriver debattinnlegg om aktuelle saker.
Alle innlegg er utelukkende et uttrykk for forfatternes syn og innlegg i Altinget skal følge pressens etiske regler.
Debattartikler kan sendes til debattredaktør Caroline Boas på caroline@altinget.dk.
Norge har i sin vannkraft halvparten av lageret i hele Europa. Men selv om du har et stort batteri, tar det lang tid å lade og lade ut. Kapasiteten er bare 30 gigawatt, omtrent en tredjedel av den installerte effekten i Norden. Økt behov for raskere regulering i vannkraftproduksjon kan også ha negative miljøkonsekvenser dersom forbedringer gjøres ikke i bekker.
I år med lite lager i tanken er det til og med litt vind. Dette vil stort sett gå ut av Norge i de såkalte tørre årene. Norge risikerer derfor å mangle strøm når det trengs som mest. Utfordringer med maktbalansen er betydelige også i de andre nordiske landene. I en tid med klimaendringer og ekstremvær kan vi ikke gjøre oss enda mer sårbare ved kun å bygge ut klimaavhengige energikilder.
For å ha nok justerbar kraft trenger vi flere ben å stå på. Da vil vi ikke overgå kjernekraften.
Norden trenger en solid energimiks
Svensk økonomi og industri understreker en teknologinøytral vei for Sverige i sin langsiktige analyse av mulige energiscenarier. Rapporten viser hvordan man får den mest lønnsomme energimiksen hvis man prøver å bygge ut en god blanding av kjernekraft, vindkraft og vannkraft. Det samme har også den begynte å bli produsert i Norge.
Ved å bygge ut kjernekraft vil verdien øke ytterligere justerbar vannkraft. Kjernekraft som grunnlag vil kunne frigjøre vannkraft for bedre å samhandle med vindkraft. En ny forskningssatsing er satt i gang ved NTNU se på atomenergiens rolle i et fornybart energisystem.
Sverige vil satse stort på kjernekraft, inkludert såkalte små modulære reaktorer (SMR) basert på eksisterende og utprøvd teknologi. Med samlebåndsproduksjon kan du muliggjøre raskere ekspansjon enn de tregere vi har sett i Vesten de siste årene.
Nordisk atomsamarbeid?
På kort sikt er det klart lettere å bygge ut flere atomkraftverk i Sverige og Finland. Mer kjernekraft som basiskraft vil komme hele det nordiske energimarkedet til gode, inkludert Norge og Danmark, som så langt ikke har hatt kommersielle kjernekraftverk.
Hvis Sverige bygger en eller flere reaktorer i nærheten av Barsebäck-regionen, kan det øke forsyningssikkerheten til Danmark. Det er også planer om å bygge et nytt kjernekraftverk i Ringhals utenfor Gøteborg, som vil styrke den norske kraftbalansen med tilstrekkelig overføringskapasitet.
Det bør også organiseres slik at Norge og Danmark kan bygge atomkraft, slik at vi får en god blanding av energiløsninger også i disse landene. En stor hindring for dette er å få folkevalgte politikere til å reflektere befolkningens syn på saken. Vi ser det i meningsmålinger i Danmark og Norge, hvor flertallet av innbyggerne er for atomkraft.
For å komme raskere i gang med atomkraft må tiden for tillatelsesprosedyrer forkortes. Det bør derfor etableres et felles atomenergisystem i de nordiske landene, som Canada og USA planlegger. Dette er ingen lett jobb. Vi bør derfor starte disse samtalene så snart som mulig. Det bør også legges til rette for lagring av radioaktivt avfall. Ved å samarbeide på dette området kan kostnadene reduseres drastisk. Pengene som spares kan brukes til tiltak for å redusere behovet for lagring. Det kan dreie seg om alt fra forskningsprosjekter til innsats for bedrifter som ønsker å bruke avfall som produkt i avanserte reaktorer eller å reprosessere avfall for gjenbruk.
Danmark og Sverige ligger i forkant av offshore vindenergi
Tilsvarende bør de nordiske landene koordinere utviklingen av vindenergi. På grunn av mangel på landbasert areal vil det meste av ny vindkraft bli bygget offshore. Danmark og til dels Sverige har gode forutsetninger for å bygge mye grunn havvindkraft i Nordsjøen, Kattegat og Østersjøen. Det er betydelig billigere enn den flytende havvindkraften Norge planlegger å bygge. Verden – og de nordiske landene – står overfor en enorm oppgave. Så vi må bruke alle de karbonnøytrale energiløsningene vi har og bygge videre på det som har fungert. Klimaendringene påvirker oss alle og derfor må problemet også løses i fellesskap. Hvis det er én region i verden som er godt rustet til å gjøre nettopp det, så er det Norden.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»