Den burmesiske arbeiderbevegelsen inntok raskt en sentral rolle i å motarbeide kuppet. Streiker, sivil ulydighet og sabotasje fulgte i kampen for demokrati.
Juntaens reaksjon var brutal. Myanmars uavhengige fagforeninger har blitt forbudt og mange av lederne har blitt fengslet. To år etter militærkuppet er situasjonen i landet kritisk, sier den svenske Burmakomiteen.
– Det kan ikke beskrives som noe annet enn katastrofalt, sier driftsdirektør Kristina Jemlin i Arbetet Global.
– Juntaen har ingen støtte og må i stedet bruke vold. Som i Ukraina blir sivile bevisst målrettet med vilkårlig bombing. Det siste tallet er at 1,2 millioner mennesker har blitt internt fordrevet. Samtidig har undertrykkelsen av sivilsamfunnet og media økt.
Juntaen har ingen støtte og må i stedet bruke vold
Svensk bistand til Myanmar avtar
Rett før slutten av året kunngjorde regjeringen at Sveriges bistand til Myanmar skulle kuttes med 60 %. Det er foreløpig ikke klart hvordan kuttet vil påvirke, det vil si hvilke konkrete prosjekter og programmer som vil bli berørt.
– Men det kommer i en veldig uheldig situasjon. Vi ser det som åpenbart at Sveriges fortsatte støtte til demokratikjempere og frie medier vil lide. Vi stiller mye spørsmål ved denne prioriteringen, sier Kristina Jemlin.
Ifølge data fra den svenske Burma-komiteen er minst 17.000 demokratiaktivister arrestert. Vitnesbyrdene om tortur er mange.
Regjeringen: bistand ingen garantier
Til Globalt barmagasinsom overvåker utviklingspolitikken, sier regjeringen at Myanmar fortsatt er viktig for Sverige.
– Årsakssammenhenger er komplekse. Dessverre er det ikke sant at utviklingen automatisk blir bedre når den svenske bistanden øker, sier Karl Opdal, pressesjef for utenriksbistand og handelsminister Johan Forsell.
Kuppet i Burma
1. februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar (Burma) et kupp, avsatte valgte ledere og fengslet blant andre kansler Aung San Suu Kyi.
Militæret rettferdiggjorde kuppet ved å si at valget i november 2020, der Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy vant nok en jordskredseier, gikk dårlig.
Kuppmakeren, general Min Aung Hlaing, er utnevnt til statsminister i en overgangsregjering som skal styre landet frem til 2023, da militæret har lovet at det skal holdes nyvalg.
Valget er berammet til august. Men reglene for deltakelse er tilpasset for å ekskludere den demokratiske bevegelsen og favorisere partiet som støtter juntaen.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
