Da Norlandia åpnet dørene til Vågen, gruppens niende barnehage i Väsby i Uppland, i mars, slo de alle rekorder. Den norske velferdsgiganten Norlandia er nå en større aksjonær enn kommunen, fordi det kun er åtte kommunale barnehager her.

Det var den forrige regjeringen, den blå Väsbyalliansen, som flyttet inn og også gjorde den barnehagen privat.

Og flere gruppeførskoler kommer. I 2022 bosatte Tellusbarn seg i kommunen, som Dagens ETC skrev om i går, og i disse dager åpner også Raoul Wallenbergskolan ny barnehage.

Overtatt i januar

I noen måneder nå har sosialdemokratene regjert sammen med Venstre og det lokale Väsbys Bästa-partiet. Suzanne Enell sier hun bestemte seg tidlig.

– Vi overtok styringen 1. januar og vedtok nesten umiddelbart at alle nye barnehager og skoler som rådet planlegger å etablere i fremtiden, skal drives i rådsregi.

Til sammen er det 25 private barnehager i kommunen. Av disse er Norlandia og Måbra barnehager størst.

– Med kun 24 prosent av våre førskolebarn i kommunal barnehage, vil langsiktig planlegging av lokaliteter være vanskelig og enkeltinvesteringer vanskeligere å gjennomføre. Tross alt må alle entreprenører ha like mye penger å gå med i budsjettet. Skal vi gjøre en satsing i kommunal regi, må vi legge til like mye, eller enda mer, gitt at 75 prosent av barnehagene er i privat regi. Det vil være høye kostnader hvis du ønsker å gjøre spesielle investeringer.

Når Suzanne Enell møter kolleger fra andre kommuner, reagerer de på splittelsen mellom privat og kommunal skoledrift.

– De er veldig overrasket over at vi har en så stor andel private entreprenører. Det er en veldig ekstrem fordeling. Vi skiller oss litt, sier han.

«Slipp kreative krefter»

Det var 2007 som i likhet med fyllesalgssnakk rådde blant Upplands Väsby kommunepolitikere fra alliansepartier. Såkalte ringvirkninger av kommunal virksomhet ville øke mangfoldet av utøvere. Kjøperne var barnehagerektorer som mente at barnehager ville få mer ressurser og komme nærmere personalet.

– Det høres raskere ut. Vi var først på stedet, nå glir det unna. Vi storkoste oss i kommunal regi, men vi vil gjøre noe nytt og bestemme mer selv. Dette er en fantastisk utfordring, sa en av dem til Dagens Nyheter da.

Daværende byråd i Senterpartiet sa:

– La oss slippe kreative krefter løs og øke kvinnelig entreprenørskap.

Tatt i gruppe

Måbra barnehager ble dannet av helseinteresserte gründere. De ønsket å «legge grunnlaget for en sunn og aktiv livsstil ved å tilby mye bevegelse, utendørs undervisning, gode matvaner og læring i hygieniske og kreative miljøer».

Det er fortsatt kvinner som driver barnehagene i Måbra. Men de seks barnehagene eies nå av friskolegiganten Atvexa. De har 39 skoler i Sverige og 157 barnehager i Sverige, Norge og Tyskland. De ekspanderer raskt og har kjøpt rundt ti barnehager i året. Mellom 2017 og 2021 økte omsetningen deres med 142 %, ifølge SVT.

Av de resterende solgte barnehagene havnet de fleste hos Norlandia. De har også en helseprofil, driver nærmere 100 barnehager i Sverige og eies av Norges største frisklivsgründere, milliardærbrødrene Roger og Kristian Adolfsen. I 2021 hadde de en resultatmargin på 51,3 millioner SEK.

– Det ville ikke vært langt mellom rettssalen og eieren. Det tar bare noen år og da er eieren i Norge i stedet, sier Marcus Larsson i tenketanken Balans om utviklingen etter salgene i Upplands Väsby.

Høyere resultatkrav

At Måbra barnehager nå eies av Atvexa, som har ekspansjon som forretningsmodell, øker resultatkravene.

– Et stort privat konsern som dette tenker alltid strengt økonomisk. De tar alltid beslutninger basert på økonomi. Nå som rentene har økt, øker avkastningskravet som eieren har på sine eiendeler og derfor må de tjene mer, sier Marcus Larsson.

Han sier noe som får store grupper til å strømme til Upplands Väsby kommune er at de kompenserer private aktører så sjenerøst for lokale kostnader.

– Det som gjør det så attraktivt å søke der, er at de automatisk betaler ekstra kompensasjon for lokale kostnader. De har bestemt at alle som kommer dit og får lov til å starte bedrift, garantert skal få kompensasjon for de nye lokalene, da de kun må betale de gjennomsnittlige kommunekostnadene.

Midlertidige bygninger

Et av hovedproblemene det nye utdanningsstyret vil møte i årene som kommer, er at antall barn i kommunen går ned.

– Det går ganske fort. For ikke så mange år siden var det enorm mangel på arbeidsplasser og nå har vi overskudd, sier Suzanne Enell.

Den høye andelen private barnehager gjør det vanskelig for kommunen å skreddersy aktiviteter til hvor stort behovet er. Da det sist var trangt om plasser, ble det bygget midlertidige bygg hvor flere kommunale barnehager nå holder til.

Suzanne Enell forteller at da de rødgrønne tok styringen i 2014, måtte de raskt lage ekstra barnehageplasser.

– Da var det enorm mangel på plasser. Så vi måtte raskt sette opp store paviljonger og jobbe knallhardt for å finne plasser til barnehagen på grunn av aktiviteten til kommunalsjefen. Da det ble bygget nytt stort boligområde var det ikke planlagt nye barnehager og derfor var det stor mangel på plasser i kommunen.

Du ønsker å snu trenden

Mange av barna fra de kommunale barnehagene går derfor i brakkene, eller til det som i dag kalles paviljonger i mer sympatiske ordelag.

– Det blir for mange plasser. Og kommunen har mange barn i brakka og dersom uavhengige aktører overtar disse kommunebarna i brakka, så vil andelen barn i private barnehager være ekstremt høy, sier Marcus Larsson.

Suzanne Enell sier hun håper de kan snu utviklingen.

– Tanken med å innføre private skoler var at det skulle øke valgfriheten. Men slik det nå fremstår i Upplands Väsby, er valgfriheten begrenset dersom foresatte ønsker å velge en kommunestyrt skole. Foreldre ønsker ofte den nærmeste barnehagen. Og i Väsby kan nærmeste kommunale barnehage være et stykke unna.