Jakt og naturalistisk interesse gå hånd i hånd og gi muligheter for klimasmart kjøtt, flotte naturopplevelser og et sterkt fellesskap, dette er viktige levekår som ikke skal undervurderes.

Jakt og viltforvaltning er derfor en viktig del av mange menneskers hverdag, spesielt i landlige fylker som vårt.

Jakt er samtidig et av menneskets eldste kulturuttrykk, løshundjakt er i Sverige klassifisert som en spesiell immateriell kulturarv og det jobbes for å få den opp i verdenskulturarven i Unesco-listen.

I Sverige løser rundt 300 000 mennesker inn jaktkortet hvert år, og 13 % av den svenske befolkningen bor i husholdninger med tilknytning til noen som jakter.

I byer er det lavere, men i mange landlige fylker er tallet mellom 30 og 40 %.

Mange som bor og arbeider på landsbygda føler seg bekymret for sine beitedyr og kjæledyr ettersom ulvebestanden øker, noe som resulterer i tap av flere sauer og hunder.

Årets ulvejakt er etterlengtet mange steder, samtidig er det mange som tar grep for å stoppe den. Selve vinterulvejakta er for tiden heftig omdiskutert.

Det vil imidlertid komme kritikk fra flere retninger. Uttrykk som «det er for mange å skyte» eller «det er for få».

Ytterpunktene krever utryddelse, eller at det skal være flere tusen.

Vi sosialdemokrater har sett problemene og den historiske ulvejakten i vinter er en effekt av den forrige S-ledede regjeringens insisterende rovdyrpolitikk for å få aksept for ulven over hele landet.

For oss er det klart balanse er nødvendig i alt.

Sverige trenger en rovdyrpolitikk som fungerer for mennesker som lever i nærheten av ulv og som samtidig er langsiktig, bærekraftig og forutsigbar.

Den må være basert på vitenskap, ta hensyn til folks sosioøkonomiske forhold og sørge for at kjæledyravl fungerer.

Sosialdemokraterna i regjering har derfor gitt tre nye oppgaver til myndighetene med ansvar for å redusere den svenske ulvebestanden ved å sikre en gunstig vernestatus.

Etter forrige vinters inventar vi har sett at ulvestammen i Sverige har vokst og nå passerer antallet 460 individer før årets kull, dette betyr at før jakten startet var det mange ulver, mange steder for mange.

Riksdagen satte et mål med en referanseverdi på 170–270 ulver. Derfor må Naturvårdsverket undersøke hva som er nødvendig for at ulvestammen skal være på nivå med det utbredelsesområde Riksdagen har bestemt og at vi ikke setter en gunstig vernestatus med god genetisk status for ulvestammen i fare.

For det er mange rovdyr på tvers av landegrensene, mener vi sosialdemokrater at det vil være naturlig å etablere et tettere samarbeid med norske myndigheter og å få til felles forvaltning av den skandinaviske ulvestammen.

Vi sosialdemokrater mener også at tilstedeværelsen av ulveflokker i reindriftsområdet bør unngås, da det påvirker reindriften sterkt og negativt. Samtidig har vi betydelige bestander av jerv, bjørn og lom i disse områdene.

Regjeringen ledet av St ga det svenske Naturvårdsverket i oppdrag å undersøke hvordan man kan utvikle og effektivisere beskyttende ulvejakt for mer effektivt å forhindre skade på husdyr forårsaket av ulv.

Vi er overbevist om at for å nå målet om større aksept for ulven, er det nettopp muligheten for beskyttende jakt som er avgjørende.

Forvaltningen av ulven og rovdyrene er også en EU-sak, og derfor tok tidligere bygdeminister Anna-Caren Sätherberg opp spørsmålet om ulven i EUs ministerråd. Vi mener at vurdering og forutsigbarhet i svensk ulveforvaltning vil kunne øke og at ulvejakt kunne utformes bedre etter svenske behov dersom ulven ble flyttet fra vedlegg 4 i art- og habitatdirektivet (strengt beskyttet) til vedlegg 5 (håndterbar).

Vi vil spørre ber den nye høyreregjeringen om at regjeringen tar avgjørende grep i disse spørsmålene. Vi sosialdemokrater forteller det som det er og gjør det som kreves. Derfor var ulvesaken en av de første diskusjonene vi hadde med den nye bygdeministeren, for ikke å miste farten i denne viktige saken.

Vi verner om natur og ville dyr, men skal samtidig begrense skadene og sørge for at det er vilt som kan jaktes i skogene våre. For oss sosialdemokrater er det verken det ene eller det andre, det er begge deler.

Uansett var vi det velger å leve, må folk føle seg trygge og stole på tiltakene som regjeringen og myndighetene etablerer.

På denne måten styrker vi hele Sverige og skaper forhold for å bo og arbeide i hele landet.

Tomás Kronstahl

Stortingsrepresentant (S) for Kalmar fylke
ansvarlig for jakt

Isak Da

Riksdagsmedlem (S) for Västerbottens län
og tidligere ansvarlig for jaktsaker