For bare ti år siden var elbiler eksklusive. En fremtidens parfyme og noe som bare de velstående har råd til. I dag er rundt halvparten av alle nye biler helt eller delvis drevet av en elektrisk motor, og trenden bort fra bensin- og dieseldrevne biler øker.

Samtidig skjer det en stadig utvikling av nye typer drivstoff til disse, med mål om å redusere transportutslipp av klimagasser. Med andre ord går overgangen fra fossilt brensel i sivil transport raskt. I følge et regjeringsvedtak skal Sverige være «klimanøytralt» – summen av utslipp sammen med tiltak som lagring av karbondioksid og kjøp av utslippskvoter fra andre land skal være null – senest i 2045. sent.

Forsvaret står egentlig for en utrolig liten del av det totale utslippsvolumet, men akkurat som andre aktører i samfunnet har de en forpliktelse til å jobbe for å redusere utslippene fra sin virksomhet. Selv av rent militære operative årsaker er det nødvendig med en tilpasning av drivstoffet enhetene forsyner sine kjøretøyer, skip og maskiner med.
– Hvis vi ikke kan bruke samme drivmiddel som sivile brukere, må vi bygge vår egen logistikkløsning, noe som ville skapt noen problemer, bemerker Gustav Krantz fra Forsvarets forsyningsseksjon.

Ingen egen forskning

Den jobber med blant annet drivgass og lurer på hvordan myndigheten skal sikre tilgang på egnet drivgas for all sin virksomhet i fremtiden. På den annen side driver ikke det svenske militæret i dag egen forskning på området, men må tilpasse kjøretøyparken etter de alternative drivstoffene som kommersielle aktører utvikler, påpeker han.

Noe som kompliserer bildet er kjøretøyenes lange levetid. Det er kjøretøy i drift i dag som kan dateres tilbake til 1960- og 1970-tallet, så det er ikke urimelig å anta at en stor del av dagens bilpark fortsatt vil være på veien i 2045.

Så, hva vil militæret forsyne tankene og andre fossilt drivstoffdrevne kjøretøy med etter 2045?
– Mest sannsynlig et drivstoff som ligner på dagens. Men forhåpentligvis ikke produsert av fossil olje, men av bærekraftige råvarer.

Slike finnes sikkert allerede i dag, for eksempel i form av HVO. Det er nettopp et såkalt biodrivstoff (produsert av vegetabilsk olje) med stort sett samme egenskaper som diesel. Og HVO er nettopp det drivstoffet to FOI-forskere angir som det mest sannsynlige alternativet på kort sikt, i Klimanøytralt forsvarsrapport – analyse av fossilfrie veivalg for forsvarsgrener.

I motsetning til det andre biodrivstoffet som finnes, FAME eller RME (Rapse methyl ester), har HVO gode lagringsegenskaper, noe som er avgjørende for det svenske militæret. FAME kan ikke lagres i mer enn omtrent seks måneder. Forsvaret må kunne lagre drivstoff mye lenger, blant annet av hensyn til beredskap.

Avvikende mening

Men det er grunner til å stille spørsmål ved HVOs image som et grønt alternativ, ifølge Gustav Krantz. Det er absolutt selve drivstoffet, men i det større perspektivet blir bildet annerledes. Han mener at vitenskapelig baserte oppfatninger tyder på det motsatte.
– Det handler ikke så mye om selve produksjonen fra råstoff til drivstoff, men om produksjonen av selve råvaren – planter.

Kort fortalt er begrunnelsen at arealet som trengs for å dyrke planter som kan bli HVO-er i stor grad allerede er tatt opp av dyrking av mat. Og for å frigjøre nytt land må skog ryddes, noe som i seg selv øker klimagassutslippene. Bildet er åpenbart mer komplekst enn som så, påpeker Gustav Krantz, men han sier det i hovedsak bare er i Sverige og kanskje Finland det positive bildet av HVO dominerer.
– Det er uansett ikke noe vi i Forsvaret kan påvirke nevneverdig, men vi må følge med på utviklingen som skjer rundt drivstoff i storsamfunnet.

Kan ikke Forsvaret bytte til elbiler?
– Absolutt, strøm kan være en løsning for enkelte typer kjøretøy og for visse typer bruk. Men kravene til blant annet utholdenhet og beredskap begrenser bruksområdet mer enn i de fleste sivile omgivelser, sier Gustav Krantz.

Forfatterne av FOI-rapporten, Björn Nyqvist og Tomas Mårtensson, påpeker også at for eksempel langsiktig elektrisk drift kan være en gjennomførbar vei for noen av militærets behov. Rapporten fremhever også et annet aspekt ved drivstoffspørsmålet i militæret, nemlig Luftforsvarets behov. Ifølge rapporten står luftfarten for om lag 70 prosent av drivstoffmengden som brukes i militæret, og derfor også den største andelen av utslippene noensinne.

spesielle behov

Ulike alternative og fossilfrie drivstoff til jetfly er under utvikling i ulike deler av verden. Det svenske forsvaret og FMV samarbeider med USA om ett av prosjektene, og allerede i 2017 ble det gjennomført vellykkede tester med et biojetdrivstoff i Gripen-flyet. Ytterligere tester ble utført i fjor. Det amerikanske flyvåpenet har også med suksess testet et karbondioksidbasert drivmiddel.

Sjøforsvaret har også spesielle behov, med et stort antall svært ulike fartøy, ofte med ulike forutsetninger for overgang til fossilfritt drivstoff. I følge FOI-rapporten er det mye som tyder på at metanol vil være fremtidens marine drivstoff, spesielt ettersom det er en sterk trend mot det drivstoffet i sivil skipsfart. På kort sikt mener imidlertid rapportforfatterne at overgangen til HVO, eller samme type drivstoff, anser de som mer rimelig for Forsvarets landkjøretøyer.

Gustav Krantz påpeker at spørsmålet om fremtidens drivstoff er påvirket av flere faktorer, hvorav noen er ukjente i dag, for eksempel en enkelt aktør som det svenske forsvaret ikke har kontroll over. Han påpeker at det også kan skje at utviklingen tar en uventet retning og så å si endrer kurs.
– Det kunne tenkes at man ser noe mer innovativt. Og i noen nisjeapplikasjoner kan det være flott å gå elektrisk eller en slags brenselcelle.

Fremtiden er med andre ord usikker når det gjelder hvilke drivmidler Forsvaret skal bruke i fremtiden. Men uansett vil det gå litt tid før vi ser elektriske tanker på treningsbanen.