De nordiske landene topper ligatabellen når det gjelder likestilling. Tidligere forskning har imidlertid vist at de nordiske landene hadde et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn mindre likestilte land. Imidlertid viser komparativ forskning at dette paradokset ikke lenger er sant. Nå må forskerne identifisere hvilke faktorer som påvirker graden av kjønnssegregering i arbeidsmarkedet.

Ifølge Statistiska Centralbyråns yrkesregister (SCB) er sykepleie det vanligste yrket i Sverige, med en arbeidsstyrke på 129 000. Av disse er 90 prosent kvinner. Det er bare ett av mange eksempler på kjønnsdelte yrker i det svenske arbeidsmarkedet. Noen av de mest mannsdominerte yrkene er kjøle- og varmepumpeteknikere, rørleggermontører og snekkere. I de yrkesgruppene er kun én prosent kvinner.

Men hvorfor velger kvinner og menn ulike yrker? Et forskningsprosjekt fikk stipend fra Forte for å studere hvordan kjønnssegregering etter yrke (KEY) har utviklet seg over tid og hvilke faktorer som påvirker den.

– Tidligere forskning har ofte vist at de nordiske landene, som konsekvent topper likestillingsrangeringene til blant annet World Economic Forum, samtidig har høyere kjønnssegregering på arbeidsmarkedet. Dette ble blant annet forklart med at kvinner i likestilte land jobber i større grad, sier prosjektleder Karin Halldén. Han er adjunkt i arbeidslivsvitenskap ved Mälardalens universitet og dosent i sosiologi ved Stockholms universitets institutt för samfunnsforskning (SOFI).

En annen grunn til at mer rettferdige land har hatt høye nivåer av KEY er at de nordiske landene har en stor offentlig sektor. I forbindelse med den økende inntoget av kvinner i arbeidslivet i løpet av 1960- og 1970-årene, ble offentlig sektor betydelig utvidet i Sverige og resten av Norden. Utvidelsen skjedde i stor grad for å dekke behovene til omsorg utenfor hjemmet for barn og eldre. Offentlig sektor hadde dermed muligheten til å ansette kvinner i tradisjonelle kvinneyrker, noe som har vært sett på som en av forklaringene på den større kjønnssegregeringen på arbeidsmarkedet i disse landene. Karin Halldén trekker også frem teorier om hvordan kvinner i land med mindre like muligheter må investere mer for å komme inn på arbeidsmarkedet.

– I land uten statlig barneomsorg og eldreomsorg kommer færre kvinner ut i arbeidslivet og fremfor alt går flere kvinner ut av arbeidsmarkedet når de stifter familie. Og de som ikke gjør det kan ha investert mye i en høyere utdanning som ofte fører til mer kjønnsintegrerte yrker. Det er derfor et større «arbeidsmarkedsutvalg» i disse landene. Det er også teorier om at arbeidsgivere i land med lang foreldreforsikring i større grad diskriminerer kvinner. Dette er fordi mødre generelt tar ut mesteparten av all foreldrepermisjon og derfor forventes å være borte fra jobb i en lengre periode enn fedre.

Andre forklaringer for likestilte land med høyere KEY er avhengige av argumenter om at yrkespreferanser er vesentlig forskjellige for menn og kvinner. Med en slik tilnærming antas «kjønnede» yrkesvalg å oppstå naturlig i land med høy grad av likestilling, fordi disse landene også er preget av høy grad av individualisme og selvaktualisering.

Det gamle resonnementet ovenfor har nylig måttet revurderes. Nye studier viser tydeligere at Sverige ikke lenger er blant landene med høye nivåer av KEY. Det ser heller ikke likt ut i alle nordiske land. Finland har for eksempel fortsatt høy NØKKEL-rangering, mens dette i likhet med Sverige ikke gjelder Danmark og Norge.

– I Sverige har KEY-nivåene sakte gått ned med rundt 40 % i relativt jevn takt siden 1960. Mellom 1960- og 1970-tallet økte KEY litt, og da økte også antallet kvinner i arbeidslivet og offentlig sektor har ekspandert. Vi skal se nærmere på sammenhengen mellom kvinnelig yrkesdeltakelse og nivået på KEY og undersøke om det i utgangspunktet er mer kjønnssegregert etter hvert som kvinner kommer inn i arbeidsstyrken og deretter sakte utlignes.

Karin Halldén forteller at utjevningen av kjønnssegregeringen innenfor ulike yrker hovedsakelig har skjedd gjennom kvinners økende tilgang til mannsdominerte yrker. I dag er det imidlertid hypoteser om at menn som kommer til Sverige som flyktninger og innvandrere, også bidrar til å redusere nivået på KEY ved å jobbe i kvinnedominerte yrker innenfor for eksempel hushjelp. Dette er noe Karin Halldén og hennes kollega Magnus Nermo, sosiologiprofessor ved Stockholms universitet, forhåpentligvis vil se nærmere på i fremtiden.

– Det som ville vært spesielt interessant er å undersøke enkelte spesifikke yrker eller sektorer, da trender går i ulike retninger og ofte kan oppheve hverandre på det aggregerte sosiale nivået.

Så hva er egentlig problemet med et kjønnsdelt arbeidsmarked? Kan ikke dette være gratis preferanser som er adskilt etter kjønn?

– Det er flere studier som har vist at det er mindre attraktivt å tilhøre det underrepresenterte kjønnet i et yrke, at flere blir utsatt for seksuell trakassering dersom det andre kjønnet er overrepresentert på arbeidsplassen, og at kvinnedominert. yrker har lav lønn. Jeg tror dette er en grunn til å oppmuntre til integrering av kjønn i arbeidslivet. Andre temaer som vanligvis nevnes er knyttet til betydningen av representasjon sett fra brukernes side. For eksempel kan barn få møte menn og kvinner i barnehager og skoler, etter samme resonnement om at politistyrken bør være representert av flere etniske minoriteter. Et annet argument er at KEY hindrer en effektiv fordeling av arbeidsressurser fordi kvinner og menn ikke jobber med det de er best egnet for. I stedet hersker stereotype forestillinger om kjønn og profesjon. Noe som kan være et sosialt problem.

Tekst: Stina Moritz