Unge klimaengasjerte diskuterer politikk på Åland

Anna Johansson deltar som representant for Åland.

– Det beste var å gå ut og få nye venner. Det var veldig gøy å møte nye likesinnede, sier Anna Johansson

Ifølge Pauline Tomren, president i Nordic Young Greens og representant for Norges Grønn Ungdom, får miljøpartier mye hat for å kjempe om klima- og klimaspørsmål.

Det har vært mange konspirasjonsteorier om at klimaendringer ikke er ekte. Jeg tror de skaper mye sinne og hat som så rettes mot miljøpartiene, da folk ikke vil innse hvilke problemer vi står overfor, sier Pauline Tomren.

Hvordan får du folk til å engasjere seg i klimaspørsmål?

– Jeg tror man må ta en diskusjon og lytte til meninger og tanker til motparten. Vi må respektere deres måte å se saken på, men samtidig påpeke fakta for dem, sier Henriikka Rautanen, i De Grønne i Finland.

Valg av den enkelte

Noen mener at valgene vi tar i hverdagen ikke har noen effekt på klimaet, fordi det er mange større land som har høyere utslipp. Hva synes du om denne logikken?

– Først vil jeg spørre dem hvordan samfunnet ville vært hvis alle tenkte slik. For det andre påpeker disse menneskene ofte at det er mange store land som Kina som har store mengder utslipp. Det er riktig at Kina og mange andre land har høye utslipp, men når man ser på utslipp og forurensning per innbygger har vi nordiske svært høye tall. Videre produserer Kina varer som så brukes av oss og vi må ta ansvar for dette, sier Iina Vahtari, i Miljøpartiet De Grønne i Finland.

– Mens alle har sitt eget ansvar, er det opp til politikerne å gjøre det enklest mulig for folk å velge mer bærekraftige alternativer i livet. Jeg tror omtrent 40 prosent av befolkningen ikke trenger å endre mye på livsstilen, men spesielt de rikeste, sier Pauline Tomren.

– Det er veldig viktig at du tenker på valgene dine, hvor mye du bruker bilen og hvor mange klær du kjøper, for alle de små tingene summerer seg til slutt, legger Hadis Ashyar til.

Demokrati i forfall

Hva er dine tanker om dagens vanskelige debattklima?

– Jeg tror det avhenger mye av polarisering. Folk driver lenger unna og mange vil ikke engang prøve å lytte til seg selv lenger. Klimaet med hard debatt har til og med ført til at folk ikke ønsker å engasjere seg i politikken, sier Henriikka Rautanen.

– Da vi drev valgkamp før kommunevalget var det mange ungdommer som kom til oss og fortalte at de gjerne ville stille til valg, men at de nå er så redde for det harde debattklimaet. Dette påvirker igjen selve demokratiet ettersom folk ikke ønsker å delta i politikken da de er redde for responsen de kan få i det øyeblikket, sier Iina Vahteri.

Hvorfor valgte du å fokusere spesielt på klimaspørsmål?

– Det er utrolig urettferdig at menneskene rundt om i verden som bidrar mindre til utslipp er de som lider mest av klimaendringene. Det er mange problemer som kan forebygges hvis vi reduserer klimagassutslippene våre, sier Pauline Tomren.

– Akkurat nå har vi fortsatt tid til å reparere det vi har ødelagt så langt, men vi trenger virkelig å handle nå og ikke i morgen, sier Hadis Ashyar.

– Det som plager meg er når man snakker om klimaendringer og folk tror det er et alternativ der vi fortsetter å leve livene våre som nå og at fremtiden blir den samme. Fremtiden blir ikke som den er nå, det er ikke et alternativ at vi fortsetter slik vi gjør nå, sier Iina Vahteri.

Leiren arrangeres i fellesskap av De Grönas ungdomsparti i Finland, Hållbart Initiativ på Åland, Grønn Ungdom i Norge og Grønn Ungdom i Sverige, og er finansiert av Nordisk Ministerråd.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.