Segregering er knyttet til kriminalitet – Nyheter i Politiken

Et av tiltakene deri som kalles «statlig initiativ mot segregering» – selv om det i hovedsak dreier seg om tiltak mot kriminalitet – er en undersøkelse av om foreldre til forstyrrede barn og unge for eksempel skal delta i oppdragelse eller samarbeide med en personkontakt, selv om han selv ikke vil. Slike regler finnes i Danmark og Norge.

Mangel på samtykke foresatte kan nå innstille tiltak for et barn der det er meldinger om angst, selv om de ikke er så alvorlige at de oppfyller kravene til behandling etter LVU. Dette er åpenbart et problem. Men hvorfor undersøke saken på nytt? Det er allerede tilstrekkelig undersøkt.

I 2015 kom en stat undersøkelse som blant annet foreslo mulighet for slike tvangsmidler. I forskriftsbrevet av 2018 ble Helse- og velferdsavdelingen pålagt å «rapportere kunnskapstilstanden» om emnet og «svare dersom det er berettiget med en endring i det aktuelle lovverket». Socialstyrelsen nedsatte en egen prosjektgruppe, som blant annet sendte en spørreundersøkelse til kommunene om deres synspunkter og verifiserte danske og norske erfaringer. Rapporten ble lagt fram i fjor.

Hvorfor da gjøre alt om igjen? De danske og norske erfaringene blir trolig de samme også i år, det samme er kommunene. Grunnlaget for beslutningen er der, rett og slett. Hvis du vil være konspirasjonsteoretiker, kan du mistenke at intensjonen med den nye undersøkelsen er å få en annen konklusjon enn Socialstyrelsen. Det vil si at det ikke er tilstrekkelige grunner til å gjennomføre det planlagte tiltaket; det kan ikke forventes å ha noen vesentlig effekt, men det vil kunne utsette barnet for risiko for å bli straffet av foreldrene.

Kommunene tror ikke på det nettopp på tiltaket, og de danske og norske erfaringene viser at muligheten kun ble utnyttet i noen få tilfeller, og enda mindre vellykket. Økonomiske straffer – som tilbakekall av barnebidrag – er heller ingen garanti for suksess.

Jada, det fungerer – kanskje – tvinge folk til å delta på foreldreopplæring. Du kan ikke få dem til å ta det. Som det gamle ordtaket sier, er det mulig å tvinge en hest i vann, men ikke få den til å drikke.

men a holder man seg til dette med tidsånden og debattklimaet, ser det ut til at alle samfunnsinngrep basert på frivillighet per definisjon anses som flum. Skal du bli tatt på alvor i ditt ønske om å gjøre noe med gjengkriminalitet, er det de «harde» forslagene, ikke de «myke» som gjelder. Og så må du bevise alvoret ditt ved å foreslå et så hardt sett med mulige tiltak – ikke nødvendigvis fordi du tror på dem, men som sagt for å indikere at du har tatt situasjonen på alvor? Hvordan i dette tilfellet er det i det minste nødvendig å forvente selv fra sta foreldre?

Ok, det er litt av en konspirasjonsteori også. Det kan faktisk være så enkelt som at Socialstyrelsens gransking havner i feil perm og blir glemt.

Men det er ubestridelig press i den politiske debatten mot stadig flere tvangsmidler. Og etter hvert som de verste forverringene blir verre, avtar kanskje årvåkenheten mot det som virker mindre grovt og relativt rimelig nok. Grensen er i stadig endring. Denne utviklingen bør stoppes. Ikke dytt.

Hvorfor må det være det være helt sant at den typen alvorlig voldskriminalitet som har dukket opp de siste årene krever tøffere politi- og rettslige tiltak (om enn ingen skarpe slag mot demonstranter). Men samtidig må man huske at et tiltak åpenbart ikke blir mer effektivt bare fordi det blir vanskeligere.

Det lå mørke krefter og mørke hensikter bak kampanjen, men den reflekterte også en reell mistillit til sosiale myndigheter som ble oppfattet som diskriminerende.

Sosialtjenesten i kommunene, der alle saker ender med at barn viser tegn på problemer, er sterkt ressurssvake og har vært det lenge. Det er høyst sannsynlig at dersom ressursallokeringen hadde fulgt det økende problembildet i utsatte områder, kunne i alle fall noen av de unge som har havnet i feil posisjon i dag blitt reddet inn i et mer normalt liv.

Når problemene har eskalert ytterligere og det ene forslaget etter det andre dukker opp om hva sosialtjenesten bør gjøre mer, må ressursene rett og slett økes, og dette kraftig. Ikke minst når det gjelder ting som foreldre- og familiestøtte.

Behov for flere ressurser det gjelder både penger og kompetanseheving. Tidligere i år var det mange protester mot barnepass i muslimske familier, ganske ofte fra segregerte boligområder. Det lå mørke krefter og mørke hensikter bak kampanjen, men den reflekterte også en reell mistillit til sosiale myndigheter som ble oppfattet som diskriminerende.

Kanskje rett de, kanskje er det «bare» et spørsmål om gjensidig misforståelse, men mistillit vil sannsynligvis ikke dempes av flere muligheter for tvang, snarere tvert imot. Det som åpenbart trengs er å utvikle kompetansen til å forstå og dermed også håndtere kulturelle forskjeller klokt.

Både segregering og kriminalitet er komplekse problemer, med flere bakenforliggende årsaker. Dette krever også flere løsninger, som samarbeider tett.

Anne Marie Lindgren

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.