Norge strammer nå inn subsidiene til elbiler

Vårt naboland har flere verktøy enn Sverige i verktøykassen for å få flere elbiler i bilparken. Subsidiene er nå mindre sjenerøse, men fortsatt høyere enn i Sverige. Den svenske forskeren: «Det blir veldig dyrt per kilo karbondioksid».

Generøse subsidier har gjort Norge til det største elbilmarkedet i verden målt i andel elbiler i bilparken. I 2021 utgjorde elbiler 64,5 % av nyregistreringene og utgjorde totalt nærmere 20 % av landets 2,8 millioner biler, iht. Elbilen.

I Norge betaler man 25 % moms på diesel- og bensinbiler, mens elbiler er holdt utenfor. Nå ventes det imidlertid noen endringer i regelverket. I følge Om EV politikere ligger an til i sitt neste budsjett å avvikle momsfritaket for de dyreste elbilene, over 600.000 kr, kr.

Her er andre endringer:

• 1. mars blir elbiler kvitt tilskuddet på landets trafikksikkerhetsavgift og eiere må betale full pris på cirka 3000 kroner i året. Verdien av fordelen til firmaeide biler var tidligere 40 % lavere enn kjøpesummen: i 2022 vil den falle til 20 % mindre enn kjøpesummen på bilen.

• Elbiler skal omfattes av norsk registreringsavgift ved eierskifte. For en konvensjonell mellomklassebil som er mindre enn tre år gammel, er taksten rundt 6.700 kroner. Men elbiler betaler bare 25 % av normalkostnaden.

• Rene elbiler slipper den norske nyregistrerings- og innførselsavgiften, som kan være på opptil flere hundre tusen kroner. Men plug-in hybrider slipper ikke unna. Tariffen fastsettes blant annet etter vekt, hvor plug-in hybrider har en diskonteringsrente på 23 prosent, som nå er redusert til 15 prosent.

• Tariffen ble også justert etter bilens strømrekkevidde og totalt kunne en hybrid med lading få en rabatt på inntil 50.000 kroner. Nå har kravet økt fra 50 til 100km for strøm, og dermed passer ikke mange ladehybrider inn i bildet.

«Må lade hver natt»

Den økte etterspørselen etter rekkevidde er god, sier Frances Sprei, som forsker på bærekraftig mobilitet ved Chalmers med fokus på elektriske kjøretøy.

– Jeg synes det er bra. Det er forskning som indikerer at ladehybrider som må subsidieres bør ha et bredere spekter av strøm. Ved 70-80 km begynner batteriene å dekke en større del av reisen, men da må man passe på at de blir ladet nesten hver natt, sier Frances Sprei i Ny Teknik.

Frances Sprei utviklet dette i en tidligere artikkel i Ny Teknik: The long range of electricity is fundamental for the climatic benefits of the charging hybrid

Det er kritikk mot at staten gir økonomisk støtte til en gruppe høyinntektsforbrukere. Men ifølge Frances Sprei viser forskning fra California at tidlige elbilkjøpere tok valget uten subsidier: De har siden blitt fulgt av en gruppe som ikke har så høye inntekter, hvor subsidiering blir viktigere.

– Når vi nå ser at elbilprisene ikke er så høye lenger, begynner vi å gå inn i inntektsgrupper som er litt mer prissensitive, og der kan faktisk denne bonusen være avgjørende fordi man har råd til å kjøpe elbilen. Så man kan også ha effekt på annenhåndsmarkedet, sier han.

Er det noe vi kan lære av Norges strategi? Frances Sprei sier at vårt naboland har flere verktøy i verktøykassen enn Sverige.

– Det man kanskje tror er at man i Norge ikke bare har subsidiert i anskaffelsesfasen, men også i bruken av elbiler, sier han.

«Veldig dyrt per kilo karbondioksid»

Et eksempel er den såkalte bompengeren som innkreves i en lang rekke norske byer. Elbiler kan ikke tvinges til å betale mer enn 50 prosent av kostnadene – og på enkelte betalte motorveier har elbiler ikke måttet betale. Men når nye bompenger innføres, gjelder halve kostnaden.

I Norge bruker mange ferge til sine reiser. Der var elbiltariffen gratis eller i det minste subsidiert med 50 %. Parkeringsrabattene faller, men Oslo og Bergen fortsetter å subsidiere noe elbilparkering med henholdsvis 80 prosent og 50 prosent. Og siden i fjor er samkjøring nødvendig for å kunne reise med elbil i enkelte kollektivfelt i Oslo.

Hvor effektive er miljøtiltakene til norske subsidier når det gjelder å redusere karbondioksidutslipp per krone?

– Ettersom tilskuddene ble utformet i Sverige, er tanken med vårt bonus malus-system at det skal være budsjettnøytralt, da en høyere prosentandel av biler som betaler malus vil finansiere bonusen. Dessuten er det en veldig god idé å gjøre den endringen. Hvis Sverige skulle hatt samme størrelsesorden på subsidier som Norge, er det kanskje ikke den beste investeringen for å redusere karbonutslippene, så det blir veldig dyrt per kilo karbondioksid, sier Frances Sprei.

Les mer: «Ikke alle har råd til å elektrifisere som Norge»

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.