Nesten tomt vedlager: dobbel pris venter mye

– Det pleier å være hektisk her.

Kenneth Söderström peker på det tomme teltet. Ved selges vanligvis ikke om sommeren.

– Lastebilene henter veden så fort den er full, det er ikke noe lager som vanlig.

Kenneth Söderström er administrerende direktør i Qvarnsjö Skogstjänster, eier av Vedex trefabrikk i Rätan. Her produseres det rundt 300 000 40-liters poser hvert år. Med de nye investeringene er det ventet at det blir mange flere.

I Sverige og Norge brukes rundt 7 millioner 40-liters poser hvert år i et typisk år. Halvparten kommer vanligvis fra Russland, 2 millioner fra de baltiske landene og bare 1,5 millioner fra Sverige.

Siden krigens utbrudd i februar har situasjonen vært spent. Tre fra Russland var ikke tilgjengelig, men også en stor del fra Østersjøen. Det siste skyldes at de baltiske landene ofte mottar tømmerstokkene spesielt fra Russland. Videre har etterspørselen økt enormt med høyere strømpriser ettersom flere ønsker å fyre opp for å holde huset varmt.

– Etterspørselen har tidoblet seg sammenlignet med tidligere, sier Kenneth Söderström.

Bilde 1 av 2

Foto: Malin Lövkvist

Bilde 2 av 2

Foto: Malin Lövkvist


Kundene må betale rundt dobbelt så mye for ved enn tidligere år. En 40 liters pose kan koste 150 SEK.

For å tilfredsstille behovet selskapet bygger en ny tørketrommel, som skal være klar innen en måned. Det som blir igjen når veden er kløyvd brennes, varmen fra forbrenningen brukes til å tørke veden. Den nye tørketrommelen øker fabrikkkapasiteten med 50 prosent. Men den største utfordringen er å finne ansatte. Mangelen på arbeidere gjør det umulig å dekke behovet.

– Det er mange rydninger som ikke skal plantes i år, jordforberedelser gror igjen og må klargjøres igjen og Skogsverige mister vekst. Planter kastes. Det får viktige konsekvenser. Og for de av oss som må, går stressnivået opp. Det var veldig rotete, sier Kenneth Söderström.

Kenneth Söderström vil at kundene skal forstå verdien av svensk tre.


Foto: Malin Lövkvist

Vedex i Rätan selger til grossister og forhandlere i Sverige og Norge samt til privatpersoner lokalt.

I år var det vanskeligere enn vanlig å finne folk som ønsker å jobbe i landsbyen Jämtland med en garantert lønn på 23 000 SEK per måned. Turismen i regionen har økt og trefabrikken konkurrerer med alpinanlegg om arbeidskraft.

– Arbeidet er fysisk krevende og skogen er stor. Det er vanskelig å få jobben til å flyte.

Fabrikken er avhengig av arbeidskraft fra Latvia, Litauen, Ukraina og Kamerun.

I fjor var de ansatte i sommersesongen 165, i år er de 120. Men for å dekke behovene hadde det trengt minst like mange som i fjor. Da prisen på baltisk trevirke og råstoff steg, tjente sesongarbeidere mer i hjemlandet og ble.

I år gikk ikke engang erfarne sesongarbeidere av ukrainerne til retten. Krigen gjør at de får avslag på sesongarbeidstillatelser og blir i stedet oppfordret til å søke om oppholds- og arbeidstillatelser gjennom massemigrasjonsdirektivet.

– Han satte store spor. Det er ukrainere som har jobbet her i mange år og er utrolig dyktige.

Nodari Beka fra Georgia så bjørk som skulle bli til ved.  Mesteparten av arbeidsstyrken består av utenlandsk arbeidskraft.


Foto: Malin Lövkvist

Håpet ble rettet mot arbeid fra Kamerun. Kenneth Söderström kunne tilby arbeid i selskapet til 52 personer fra landsbygda. Hun søkte gjennom Migrationsverket, men bare 25 fikk tillatelse til å jobbe i Sverige.

– Guttene ble avvist. Migrationsverket mener de ikke kommer tilbake med mindre de har kone og et sted å bo, så de fikk ikke komme hit til tross for at de brukte mye tid og penger på søknadsprosessen.

Til tross for det store behovet av tre, er det vanskelig for selskapet å tjene mer penger enn vanlig. Etter hvert som etterspørselen økte, kunne Kenneth Söderström ansette ansatte hele året. Men de fleste er nybegynnere. Det betyr at produksjonshastigheten er lavere og kvaliteten dårligere.

– Det tar en sesong for en arbeider å jobbe slik at han lærer og får selvtillit til å gjøre det.

Hali Abdi har jobbet i fabrikken i to måneder.  Hun startet som ballepresser, men syntes den var for tung på skuldrene og jobber nå med en maskin.


Foto: Malin Lövkvist

I en av maskinene i storsalen jobber Hali Abdi konsentrert. Han kommer fra Somalia og har bodd i Sverige i åtte år. Han har jobbet i fabrikken siden juli i år, med pakking, rengjøring og kutting.

– Det er som å gå på treningssenteret, sier han og ler.

Kenneth Söderström jobbet i skogbrukssektoren fra en tidlig alder og har ledet Qvarnsjö Skogstjänster AB siden 1999. Omsetningen har økt jevnt hvert år, og var i fjor på 84 millioner SEK. I år rammer krigen i Ukraina og personalmangel salget, som forventes å bli verre. Å få kunder og investorer til å forstå verdien av svensk tre kontra russisk tre har lenge vært viktig for Kenneth Söderström.

– Det er ingen økonom i verden som ville satset en krone på dette, hvis man sammenligner det med russisk tre. Det er utrolig mye dyrere å drive et svensk anlegg enn et russisk anlegg. Vi ønsker at folk skal ha en tålelig hverdag. Hvis kundene forstår hvem som har pakket veden, forstår de kanskje hvorfor svensk er dyrere enn russisk.

Dessuten går mye av pengene fabrikken får til mellommenn, sier Kenneth Söderström.

– De som har tjent penger er de som ikke gjør noe. De som kjøper en bærbar PC og en mobiltelefon og handler.

Tynne stokker krever samme arbeid som tykkere, men produserer mindre ved.


Foto: Malin Lövkvist

Les mer: Reduser luftforurensning fra vedfyring med riktig metode

Lance Hawkins

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.