Maktskifte i Norge, samt olje

Etter åtte år med borgerlig styre blir det maktskifte i Norge. Til tross for at miljøpartiet MDG ikke får en rolle som bølgens mester, fortsetter oljen å være en het potet i norsk politikk i fremtiden.

Etter natt til det norske valget ser det ut til Arbeiderpartiet danner regjering med Senterpartiet og SV Venstre.

Det norske miljøpartiet MDG kom ikke over fireprosentsperren til tross for høy profil og mye publisitet under valgkampen. Partiet, som tok sikte på en bølgemesterrolle på Stortinget, kunne ellers ha fått stor innflytelse på politikken.

Ingen stopp ved oljeboring

På den måten slipper den nye statsministeren Jonas Gahr Støre å forholde seg til stoppplikten for leting etter ny olje.

Men det betyr nok ikke at diskusjonen er over. Valgkampen dreide seg i stor grad om olje, over 50 prosent av befolkningen var imot ny leting, og årets alarmerende rapporter fra IPCC fra FNs klimapanel har ikke gått upåaktet hen.

Spørsmålet har kuttet blokkene. I tillegg til MDG oppfordrer også det liberale partiet Venstre og venstrepartiene Rødt og det sosialistiske Venstre til stopp for ny oljeboring og stopp for utvinning frem til år 2035, iht. Industri i dag. Forskjellen er at de partiene ikke har stilt et ultimatum til de større partiene.

Flere nye prosjekter

Under ledelse av Høyre-leder Erna Solberg er det satt i gang flere prosjekter for å finne ny olje og Norge har gitt 61 nye utvinningstillatelser. Høyre-regjeringen har også søkt å dempe virkningene av kronekrisen på arbeidsmarkedet gjennom større raushet med tillatelser.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt sier til SvD at de mange oljeprosjektene som ble godkjent under kronekrisen kan utgjøre en risiko.

«Vi skal produsere olje i minst 40 år slik det er nå. Samtidig er vi klare på at det må skje en endring. Noen hevder at jo raskere vi starter overgangen, jo mindre brutal blir den,» Thina Det sier Saltvedt til SvD.

Samtidig står olje for 40 prosent av norsk eksport, industrien antas å sysselsette rundt 160.000 personer, og det norske oljefondet inneholder i dag 12.000 milliarder svenske kroner. Hvert år kan den norske staten ta ut det den gir tilbake fra fondet. I fjor utgjorde den avkastningen 20 prosent av statsbudsjettet.

Men en global omstilling til grønnere energislag kan likevel påvirke oljenæringen i fremtiden, og flere analytikere påpeker at en tidlig overgang vil være mer delikat for den norske befolkningen enn om den skjedde etter en krise for oljenæringen.

– Poenget er: vi har funnet nok olje, sier Saltvedt til SvD, og ​​han forventer at skillet rundt problemet vil øke.

Les også:

Rapport: Dårlig for klimaet hvis Norge slutter å bruke olje
Norge har til hensikt å investere ytterligere i olje og gass

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.