Leger som vil inn i politikken etter valget

De to «listettene» Marie-Louise Hänel Sandström (Moderaterna, Gøteborg kommune) og Anders W Jonsson (Sentralpartiet, Gävleborgs län) kan regne med en ny fireårsperiode i Riksdagen. For øvrig er legekandidater til Riksdagen langt fra valgbare.

Barbro Westerholm i Venstre er i dag en av tre leger ved Riksdagen, men stiller ikke til høsten.

– Det er synd at det ikke er flere leger, eller til og med sykepleiere, i rikspolitikken. Men vi har alltid vært få, tre eller fire på det meste. Uansett vil en lege eller sykepleier på hver side være uvurderlig i beslutningsprosessen og spesielt for å bidra med fagkunnskap til sosial-, forsikrings- og utdanningsutvalgene, sier Barbro Westerholm.

– Jeg forstår vanskelighetene. Utviklingen går så raskt i legestanden med nye behandlingsmetoder. Det blir et tap å være borte i fire år. Hvis du, som Anders W Jonsson, kan gå i helgene eller gjøre en midlertidig sommerjobb er det kjempebra, men det er ikke alle som har den muligheten, og spesielt ikke hvis du har voksende familier.

Illustrasjon: Pia Koskela

Antall leger som stiller for ett av stortingspartiene er på samme nivå som i 2018: 42 politikere.

Totalt – med leger som representerer partier utenfor Riksdagen – er det 48 leger på riksdagens stemmesedler, og med en overvekt av mannlige leger (30, mot 18 kvinner).

Miljøpartiet De Grønne er partiet med flest leger: tolv, mot kun to ved forrige valg. I 2018 var Kristelig Folkeparti størst med 14 leger.

Selv store partier som de svenske sosialdemokraterna og demokraterna har kun én lege hver på Riksdagslistene i år.

Ved flere valg var Sven Britton legen på sosialdemokratenes stortingslister.

– Jeg skal ikke si at sosialdemokratene er et antiintellektuelt parti, men dette er nok dessverre ikke en tilfeldighet. Vi har få akademiske representanter. Ikke at det er skrevet hvor det skal være, men det føles som om akademisk utdanning ikke er den fortjenesten den skal være, sier Sven Britton.

Anders W Jonsson ser det ikke som ekstraordinært at Riksdagen har færre leger.

– Jeg tror vi var fire på det meste, og nå har Barbro sluttet og vi blir nok to. Men sammenligner vi antall leger og stemmeberettigede, kan det neppe sies at vi er politisk underrepresentert.

Midt på sommeren planlegger Barbro Westerholm, som snart fyller 89 år, å reelt avslutte stortingsperioden etter totalt 27 år, fordelt på to skift, og som eldste medlem.

I stedet vil målet være å skrive en bok om aldersdiskriminering og politisk påvirkning fra en annen plattform.

– Med pensjonsorganisasjoner som grunnlag, i mitt tilfelle SPF, ser jeg muligheter til å lede politikk like mye som å sitte i Riksdagen. Så det er en frihet i debatten jeg ser frem til, sier Barbro Westerholm.

Åtte legerkandidater:
«Synd vi ikke lenger har leger i Riksdagen»

Les også:
Mål til regionrådet: «Politikken skal på sidelinja»

Miljøpartiet De Grønne har flest kandidater

Totalt 48 leger (30 menn og 18 kvinner, med en gjennomsnittsalder på 57) er kandidater til parlamentet. Fordelingen mellom stortingspartiene (42 leger) er:

  • Miljøpartiet De Grønne: 12
  • De moderate: 8
  • Fest i sentrum: 7
  • Kristendemokratiet: 7
  • De liberale: 3
  • Venstreparti: 3
  • Sosialdemokratene: 1
  • Sverigedemokraterna: 1

Informasjonen om kandidatene kommer fra nettsiden til Valgmyndigheten. Noen stemmesedler angir ikke yrker, noe som betyr at det kan være flere leger på stortingsstemmene.

Läkartidningen 23-24 / 2022

Lakartidningen.se
(oppdatert 2022-06-09)

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.