Jan Guillou, kona Ann-Marie Skarp, den norske krimforfatteren Anne Holt og kona Tine Kjaer var sammen på vei til hotellrommet sitt, hvor de skulle ha en vellykket litterær forestilling tidligere på kvelden.

– Jeg fant ut at Anne gikk for å ta med to flasker øl og et glass vin. Jeg tenkte at hun ikke kunne ha det sånn, så jeg tvang henne til å ta en flaske øl for å gjøre det lettere, sier Jan Guillou.

Kort tid etter snublet han over tre små skritt.

– I luften hadde jeg tid til å tenke at en herremann ikke knuser en flaske øl i korridoren på et hotell. Jeg gjorde en innsats og klarte å redde ølflasken. Effekten ble imidlertid at jeg landet rett på siden.

Opererte samme natt

Han har ikke noe minne om noen alvorlig smerte knyttet til selve hendelsen.

– Først blir man bare sjokkert. Da ambulansepersonellet kom og merket situasjonen, tok de umiddelbart på seg morfin.

Jan Guillou ble kjørt til Lillehammer ortopedisk klinikk, hvor han ble operert senere på natten.

– Nå har jeg fått et norsk og svensk patent, en stålhofte, implantert, sier han.

Fra Lillehammer ble forfatteren kjørt i ambulanse til flyplassen, hvor han la merke til hvordan han i rullestol måtte overvinne alle køene til flyet som tok ham hjem til Stockholm.

Vanskelig med middagsvin

Etter å ha kommet til Östermalms leilighet dro han til gården utenfor Östhammar, hvor han tilbrakte helgen. Nå er han tilbake på jobb i byen.

Fungerer skriving bra?

– Nei, det kan jeg ikke si. Det er en betydelig smerte, sier Jan Guillou.

Smertestillende midler gir ham også en viss bekymring.

– De er så sterke at de ikke fungerer med middagsvin. Du må veie det: hvor mye smerte tåler du for å kunne drikke vin til maten? Og hvor lenge må du slutte å bruke vin før du kan ta de skumle pillene før solnedgang?

Restitusjonsperioden varer normalt rundt seks uker, sa legene.

– Etter den første uken kan jeg ikke si at det er helt realistisk, men vi får se.

Guillou: Ingen viktig litterær betydning

Jan Guillou påpeker at hoftebruddet ikke er noe han selv ønsker å publisere, men at han svarer på spørsmål når avisen hører det.

– Jeg har forfatterkolleger som ville ha fylt Facebook og det som nå heter med informasjon om temaet, men jeg er en mer gammeldags type, som ikke synes ulykker har særlig stor litterær betydning.