Hvem vil bo i Chinatown?

I løpet av sensommeren I 2017 besøkte daværende norske innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug Rinkeby, en forstad til Stockholm. Besøket vakte sterke reaksjoner fordi Listhaugs uttalte mål var å lære av «den svenske situasjonen». Järvafältet og Rinkeby ble derfor brukt som et avskrekkende eksempel på en feilslått integreringspolitikk i Sverige. Den sosialdemokratiske finansrådgiveren Karin Wangård ba i en pressemelding at den norske statsråden beklager til stockholmerne.

I Aktuellt utviklet han resonnementet sitt: «Du drar ikke til et av våre vakre Stockholm-nabolag, i Rinkeby, hvor det er fullt av vitalitet og energi, og du sier at det ikke går bra her». Etter et par høyprofilerte skytinger i Järvafältet den høsten skrev imidlertid Wangård selv en alarmerende diskutabel artikkel om Svenska Dagbladet der hun hevdet at «skytingen og volden mellom gjenger i Stockholm er enestående i Sverige.»

i mellomtiden SVT Nyheter kan melde at byggingen av det nye politihuset i Rinkeby har dratt ut ettersom flere store entreprenørfirmaer av sikkerhetsmessige årsaker nektet å påta seg oppdraget. Da det pansrede politihuset sto ferdig tre år senere, kom det frem at politifolk av og til eskorterte hverandre til og fra arbeidsplassen. Før det hadde samferdselsforbundet oppfordret til beskyttelsesstans etter at en vekter ble skutt i samme blokk.

I september 2020 spurte Expressen-reporteren daværende statsminister Stefan Löfven, på et besøk i området, om han kunne tenke seg å bo i Rinkeby. Med overbevisning i stemmen svarte statsministeren bekreftende på spørsmålet og la til at det er «mange mennesker som ønsker å bo her».

Under den pågående valgkampen lød imidlertid stemmene til de regjerende sosialdemokratiske politikerne annerledes. Både integreringsminister Anders Ygeman og statsminister Magdalena Andersson har resonnert for å samle for mange ikke-nordiske borgere i samme boligområde.

I et intervju Med Dagens Nyheter tirsdag forklarte statsministeren at han ikke en gang ønsker å se en «Chinatown, Somalitown eller Little Italy» i Sverige. «Vi må leve blandet med de ulike erfaringene vi har. Utgangspunktet vårt er et samfunn der mennesker med ulik bakgrunn, erfaringer og ulike inntekter sameksisterer og møtes. Slik blir vi et sammenhengende samfunn».

Problemene i denne forbindelse er imidlertid av så vid karakter at selv de av oss med ikke-nordisk bakgrunn ikke ønsker å oppholde seg i disse områdene. Et slående eksempel er gründeren Riad Zaytoun, som kom til Sverige fra Syria i 2010. Etter bare ti år i landet tenker han allerede på å emigrere. I forrige års SVT Nyheter-innslag skildrer han flere skyteepisoder og hvordan butikken hans i Hjulsta ble ranet ved sju separate anledninger.

Nedleggelsen som på mange måter har bundet svensk politikk i et drøyt tiår, sies å være forankret i én posisjon. En grensedragning mot de fremmedfiendtlige kreftene som utgjør forskjellen mellom mennesker og mennesker.

Men hvor velger de samme fanebærerne av disse prinsippene å slå seg ned? På hvilke skoler foretrekker de å plassere barna sine? I skyggen av disse valgene har fremveksten av parallelle sosiale strukturer kunnet utfolde seg uhindret i flere tiår. Vi blir minnet på konsekvensene hver dag.

Hvorvidt statsministeren selv har tenkt å leve sammenblandet går ikke frem av dagens utvikling, men dessverre vil jeg tørre å påstå at uansett valgutfall vil utfordringene som etnisk segregering innebærer, bli stadig vanskeligere å ta tak i så lenge forsvarerne av mangfold gir ikke det gode eksempel og slår seg ned i «Chinatown».

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.