Høy sykdomsrekord blant svenske studenter

– Tenk deg å ha de vanlige timene dine på én uke, to prøver og flere oppgaver. Deretter også aktiviteter og møter etter skoletid. Alle tingene som jeg må bruke mye tid på. Hvis en voksen skulle gå i sjette klasse i en uke, tror jeg han ville vært utslitt, sier Delnaz Yousef, som går i sjette klasse.

Hun er en av mange elever som vitner om usunt skolerelatert stress i SVT-programmet «Det svenska skolexperimentet».

– Ettersom studenter noen ganger beskriver arbeidssituasjonen sin, har en arbeidsplassleder trukket i bremsen, men det skjer ikke alltid på skolen, sier Christian Lundahl, forsker i utdanning ved Universitetet i Örebro.

Sannsynlig årsak til skolen

En rapport fra Folkehelsemyndigheten i Sverige viser at psykosomatiske lidelser som hodepine, angst og søvnvansker blant barn og unge økte dramatisk fra 1985 til 2018. Gutter som viser symptomer økte fra 15 % til 35 % mens jenter med samme symptomer er økt fra 30 % til 60 %. prosent.

– I løpet av perioden økte stresset mens faglige prestasjoner gikk ned. Poenget er at noe i skole- og skolefunksjonen kan ha bidratt til økningen, sier Petra Löfstedt, forsker ved Folkehelsemyndigheten i Sverige.

Føler meg dum og redd for fremtiden

Björn Högberg ved Umeå universitet studerte sammenhengen mellom svenske skolereformer og psykosomatiske sykdommer hos unge. Han tror stresset skyldes at skolen blir mer avgjørende for elevenes fremtid.

– Fattige studenter føler seg dumme og er redde for ikke å finne jobb eller bolig. Studenter med høye ambisjoner opplever stress på grunn av konkurranse mellom høytstående posisjoner i samfunnet, som tilgang til jussen og medisinstudiet.

«Skolepolitikken tar ikke hensyn til velferd»

Ifølge studiene til Björn Högberg er det synlig den største økningen i sykdommen etter endringene i læreplanen i 2011 som blant annet innebar overgang til femskalakaraktersystemet fra A til F, tidligere karakterer og flere nasjonale prøver. Studien viser også at Sverige har gått fra å være et land med velstående studenter til å falle under gjennomsnittet for andre kunnskapsrike europeiske nasjoner.

– Vi kan se økt stress, redusert medlemskap og redusert meningsfølelse på skolen, sier Björn Högberg og fortsetter:

– Skolepolitikken som ble innført på 90-tallet og senere på 2000-tallet tok ikke hensyn til verken helse eller trivsel.

Fokus på bærekraftig læring

Christian Lundahl, som blant annet ledet et forskningsprosjekt om skolestress, mener skolen bør begynne å jobbe for å ivareta bærekraften til elevene.

– Elever som tidlig lærer å leve med stress, treffer gjerne veggen senere, noe som også er svært kostbart for samfunnet.

Lær mer om skoleforskning i The Swedish School Experiment in the World of Science mandag 16. mai kl. 20.00 på SVT2 eller på SVT-avspilling.

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.