Her har akuttmottaket sin egen rutine for å rapportere bekymringer: «La oss bli forkjempere for barn»

Slik jobber vi

Her har akuttmottaket sin egen rutine for å rapportere bekymringer:

«Det er viktig at du deltar og demonstrerer at du også følger modellen, slik at den ikke oppfattes som en skrivebordsidee», sier Åse Bylinder om «Barnesjekk»-metoden, som har som mål å fange opp barn som er syke. Foto: André de Loisted.

På Lund legevakt fryktet helsepersonell at barna til pasienter med psykiske lidelser, rus og voldelige tendenser var syke. Den nye arbeidsmetoden «Barnesjekk» har gjort at flere familier får den hjelpen de trenger fra samfunnet.

– Er det barn under 18 år i familien?

Når Åse Bylinder jobber i triage ved akuttmottaket ved Skåne universitetssykehus i Lund, er det åpenbare spørsmålet «har du noen allergi?» eller «tar du medisin?». Dersom svaret er «ja» og pasienten har søkt behandling for forgiftning, alvorlig psykisk lidelse, eller hvis det er mistanke om vold i nært forhold, gjør en farget markering på pasientens seng slik at legen kan undersøke tilstanden nærmere av huset nøye i eksamensrommet. Et eget skjema fylles ut og sendes til sosialtjenesten med kontaktinformasjon og informasjon om hvorfor personen søkte bistand.

Konseptet heter «Barnesjekk» og ble introdusert på legevakten i 2020. Målet er å fange opp barn som er i fare på grunn av en pårørendes avhengighet, humør eller voldstendens og som ennå ikke har fått hjelp.

– Barn som kommer inn med brukne bein eller blåmerker havner på radaren vår og blir i disse tilfellene jevnlig meldt til sosialtjenesten ved mistanke om overgrep. «Barnekontroll» er en systematisk måte å oppdage samme problem på, sier Åse Bylinder.

Inspirasjon fra Holland og Norge

Metoden er hentet fra Holland, hvor den har vist gode resultater. Et lignende konsept finnes også i Norge, som kalles «Barn under radaren».

Det var under ST-tjenesten på barneintensiven i Lund at lege Christoffer Dovik fordypet seg i arbeidsmetoden. Det ble dannet en gruppe leger, sykepleiere, pleieassistenter, barnevernsteam, konsulent og sekretær. Det ble besluttet å fokusere på de samme tre pasientgruppene som i Holland, fordi det er bevis for at barn i miljøer hvor det er overgrep, psykiske lidelser og vold er i faresonen.

– Jeg ba om løpende evaluering og oppfølging, ellers så jeg risikoen for at det forsvant i mengden av endringsprosjekter. Vi bestemte at vi skulle møtes i 30 minutter annenhver uke og telle hvor mange opptak som var gjort og sørge for at ingen gikk tapt. Det er en suksessfaktor, sier Åse Bylinder.

Problemet – løsningen – resultatet

Problemet

Barn som har blitt skadelidende som følge av overgrep fra foreldre, voldstilbøyelighet og psykiske lidelser har ikke fått tilfredsstillende opplæring. Legevakten skrev bekymringsmeldinger til sosialtjenesten, men det var mistanke om at antallet blackouts var høyt. Personalet avsto fra å spørre pasientene om det var barn under 18 år i hjemmet fordi de ble oppfattet som ubehagelige og ubehagelige.

Løsning

«Barnesjekk» – en metode hentet fra Holland.

Målet er å spørre alle voksne pasienter om det er barn under 18 år i hjemmet. Barnesjekkrapporter skrives kun ved mistanke om overgrep, alvorlig psykisk lidelse (f.eks. selvmordsforsøk og selvskadende atferd) eller det er tegn til vold i nære relasjoner. Disse følges deretter av sosialtjenesten.

Resultatet

Siden alle pasienter får spørsmål om barn under 18 år, er temaet avdramatisert og ikke så sensitivt å stille. Gjennom rutine slipper man å gjøre egne tolkninger om hvem som kan anses som en del av en av de tre pasientgruppene.

Bedre dialog med sosialforvaltningen og andre samarbeidspartnere, for eksempel barnevernsteamet.

Jo flere bekymringsmeldinger som gjøres på grunnlag av «Barnesjekk»-metoden, jo flere barn som blir skadet får riktig hjelp.

Hun har spesialisert seg på både akutt helsehjelp og ambulanse og jobber primært som klinisk lærer ved klinikken. Innimellom kaster han seg ut i daglig drift.

Åse Bylinder har spesialisert seg på både akuttmedisinsk behandling og ambulanse og jobber primært som klinisk lærer ved klinikken. Foto: André de Loisted.

– Det er viktig at du er med og demonstrerer at du også følger modellen, slik at den ikke oppfattes som en skrivebordside, sier Åse Bylinder.

Bemanne en «akilleshæl»

Over en to ukers periode blir det laget tre til ti «Barnesjekk»-rapporter og flere ansatte kan rapportere samme sak.

– Jo flere som reagerer, jo større tyngde legger den til seg når sosialforvaltningen går gjennom rapportene.

Den største vanskeligheten med å innføre den nye rutinen var personalrotasjon. Nå for tiden rapporterer Åse Bylinder og hans kolleger om «barnekontroll» under morgensamlingen og via informasjons-tv i fellesarealer.

– Personalet er egentlig akilleshælen, men vi er utholdende. Alle må delta og vi utsetter det kontinuerlig.

Relevant å spørre alle

Det har oppstått diskusjoner rundt for eksempel hva som skal klassifiseres som alvorlig psykisk lidelse, slik det er definert av lege Christoffer Dovik og arbeidsgruppen. Ansatte lurte også på om det er nødvendig å spørre eldre pasienter om det er mindreårige i hjemmet.

– Vi fant ut at det er aktuelt, for i dag er det mange ulike familiekonstellasjoner, for eksempel flergenerasjonsboliger. En 65-åring kan bo hos sine mindreårige slektninger, det trenger ikke være vergen som har det aktuelle problemet.

En utfordring med den nye rutinen var personalrotasjon. Foto: André de Loisted.

Åse Bylinder påpeker også at det ikke er mulig å dømme en person etter utseende. Selv en ekte akademiker kan være voldelig eller avhengig.

– Vi i helsesektoren blir pådrivere for barn og undersøker om de har det dårlig inntil det motsatte er bevist. Vi har eksempler på solfylte historier der familier med behov for støtte fikk det takket være den nye rutinen med «Barnesjekk».

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.