Han vil at landskapsarkitekter og leger skal jobbe sammen for helsen

Joacim Rocklöv, professor i epidemiologi og global helse. Pressefoto: Mattias Pettersson.

IPCC FNs klimapanel er midt i arbeidet med den sjette klimaendringsrapporten siden 1990. I den andre delrapporten publisert i februar panelet sa at det ble stadig mer presserende å tilpasse samfunn til voldsomme klimaendringer. Allerede i dag har klimaendringene påvirket fysisk og psykisk helse negativt. Samtidig med økende helsebehov har helsevesenet blitt rammet av forstyrrelser forårsaket av ekstreme hendelser, som for eksempel flom.

– Nyheten i den siste rapporten er blant annet at det legges mer vekt på byenes problemer. Folk snakker om urbane varmeøyer, luftforurensning og en større spredning av infeksjoner på grunn av befolkningstetthet. Men det er også store muligheter i byene, sier Joacim Rocklöv, som er en av medforfatterne.

Det trengs nå et bredt perspektiv og tverrregionale partnerskap for å lykkes i overgangen til klimasmartere byer, mener han.

– Leger kan ha behov for å samarbeide med landskapsarkitekter. Mange av determinantene for sykdommen avhenger av miljøets utseende.

Det kan dekke alt fra å bygge flere sykkel- og gangveier til å skape flere grøntområder – en velsignelse for både helse og miljø.

– Så vi kan få både bedre luft og bedre muligheter for fysisk aktivitet. Tilgang til rekreasjon kan tross alt også ha positive effekter ved psykiske lidelser eller stress. Nå handler det om å være på vakt og sørge for at overgangen blir så gunstig som mulig på så mange måter som mulig.

Europa er på mange måter i en mer gunstig posisjon enn andre deler av verden, hvor overgangen både haster mer og vanskeligere å gjennomføre, sier Joacim Rocklöv. Men også her øker dødeligheten av varme og ulike infeksjoner har også nytte av oppvarming. Vektorbårne sykdommer, samt vann- og matbårne sykdommer, forventes å øke.

Hvordan kan svensk helsevesen bli påvirket hvis vi ikke klarer å bremse utviklingen?

– Vi kommer til å se mye kort og langvarig insektoverførte infeksjoner. På sikt kan det også komme helt nye virus. Vibriosituasjonen, med kreftfeber, kan være problematisk for eldre. Vi vil helt sikkert få flere varmeproblemer, med større sårbarhet blant våre eldre. Men mye avhenger av hvordan vi tilpasser eldreomsorgen og helsevesenet for å håndtere det.

Han viser til den rekordvarme sommeren 2018, da operasjoner måtte avlyses på grunn av høy luftfuktighet og flere sykehus over hele landet slo alarm for temperaturer over 30 grader.

– Denne typen ekstreme hendelser inntreffer kanskje ikke hvert år, men de vil forekomme oftere og kan til og med bli mer intense. Vi må inkludere det i vår planlegging og katastrofeberedskap. I 2018 hadde helsevesenet mangel på respiratorer. Men hvis du allerede har tenkt på omsorgsmiljøet på forhånd, trenger du ikke vifter.

Hva føler du om fremtiden: Bekymring eller optimisme?

– Det smarte er at vi egentlig ikke har klart å nå alle de risikofylte situasjonene som igjen kan føre til noe annet. Hvis vi ikke klarer å beskytte regnskogen, kan det for eksempel sette i gang store prosesser og politisk uro som får enorme globale konsekvenser. Klimaet vil være en stressfaktor som fører til andre ting. Det bekymrer meg. Men samtidig er alle endringene som faktisk skjer nå positive. Selv om jeg skulle ønske at det gikk litt fortere, sier Joacim Rocklöv.

Les mer:
Lækartidningen Samleside Klimaendringer og helse.

Interim Report: Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability

Lakartidningen.se

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.