En skade i fotball vakte interessen hans for forskning

En feildiagnostisert fotballskade. Han plantet kimen til fremtidig forskning og gründerkarriere. Sara Mangsbo gikk på ungdomsskolen da korsbåndet hennes ble revet under en kamp. Men diagnose og behandling ble forsinket.

– Jeg opplevde at metoden for å stille en diagnose var utilstrekkelig og at det ikke var åpenbart at en operasjon ville løse problemet. Noen som er operert har fått kunstige implantater og sterke immunreaksjoner. Det vekket interessen min for medisinsk forskning, sier Sara Mangsbo, foreleser og adjunkt i antistoffmedisiner ved Uppsala universitet.

Hett område innen kreftforskning

Vi møtes på et konferansehotell i Stockholms skjærgård. Sara Mangsbo er i møte med den 140 personer store avdelingen for farmasøytisk biovitenskap ved Uppsala universitet.

Hun leder et forskerteam på ti personer innen immunonkologi, et område hvor antistoffer brukes for å overtale kroppens immunsystem til å angripe kreftceller. Området er et av de hotteste innen kreftforskning og ble tildelt Nobelprisen i fjor.

Sara Mangsbo ønsker å utvikle en teknologi som gjør det mulig å produsere dagens dyre, men ekstremt effektive preparater til mye lavere kostnader enn i dag. Derfor kan flere pasienter få individuell behandling.

– Vi ønsker at det skal lages kreftangripende celler inne i pasientens kropp i stedet for å dyrkes i laboratoriet.

En viktig ting å starte et selskap

Prosjektet er fortsatt i forskningsfasen, men ideen om å skaffe finansiering for å danne selskaper rundt teknologien har allerede begynt å spire. Sara Mangsbo har allerede gått gjennom prosessen.

I 2014 grunnla han sitt første selskap, Immuneed, rundt to innovasjoner: en vaksine for behandling av prostatakreft og en metode for å teste hvordan immunsystemet reagerer på kandidater for nye biologiske legemidler.

– Å starte en bedrift var en stor sak og litt skummelt. Men når jeg først tok steget, følte jeg at «dette vil fungere».

At selskapet ble stiftet da hun var gravid med sitt andre barn gjorde utfordringen enda vanskeligere. Da kom nysgjerrigheten, konkurranseinstinktet og viljen til aldri å gi opp godt med. Kjennetegn hun har hatt siden oppveksten i Vintrosa, utenfor Örebro. Foreldrene hans er lærere og har alltid oppmuntret til nysgjerrighet og lyst til å lære.

– Dette ønsket om aldri å gi opp tror jeg er en slags blanding av nysgjerrighet og et slags konkurranseinstinkt – som man gjerne vil vite.

Forstå ting selv

At ingen vet alt, ikke engang foreldrene, ble klart med korsbåndskaden.

– Han lærte meg at man må være sta og finne ut av ting selv.

Etter videregående jobbet hun et år i Paris som au pair og lærte seg fransk. Vel tilbake ventet de på studiene i biomedisin ved Uppsala universitet.

– Jeg hadde planer om å studere til lege, men så oppdaget jeg at biomedisin var en fusjon mellom en lege og en farmasøyt. Du får ekstremt mange verktøy til å stille deg selv viktige forskningsspørsmål.

Nysgjerrigheten for sektoren var umiddelbart tilstede under studietiden, samt ønsket om å forske. Derfor valgte han å utdype opplæringen med en ettårig mastergrad i biomedisinsk forskning. Det inkluderte praksis i bioteknologiselskapet Affibody samt den farmasøytiske giganten Astra Zeneca.

Hun ble hans modell

Affibody Sara Mangsbo møtte Fredrik Frejd, forskningsleder ved selskapet og adjunkt ved Uppsala universitet.

– Han ble mitt forbilde og hjalp meg videre da jeg presset ideene mine videre.

I løpet av tiden på Astra Zeneca ble det klart at han trengte å gjøre oppgaven sin. Ellers ville det vært vanskelig å forske på hva han ville, uansett om han valgte akademia eller industri.

Doktorgradsstudier i immunologisk onkologi, etterfulgt av et postdoktoropphold ved Medical University of Leiden, Nederland. Kees Melief, Europas ledende forsker innen immunterapi, ønsket henne involvert i et farmasøytisk prosjekt.

Tiden i Leiden la grunnlaget for det som senere skulle bli hans første selskap. Men hun visste ikke det da. Han visste imidlertid at han ville fortsette å forske og det i Sverige. Hun og partneren ønsket å stifte familie.

Brainstorming ideer

I 2012 begynte Sara Mangsbo i IVAs forskerveiledningsprogram. Der fikk hun hjelp til å komme med forskningsideer som kunne føre til innovasjoner. Mentoren hennes Jörgen Lönngren delte nettverket hennes og betrodde henne oppgaven med å bestille møter med mennesker.

– Det var befriende. Jeg har hørt om deres forretningsreise og deler både positive og negative erfaringer.

Senere kom han på ideen om å utvikle en vaksine som får immunsystemet til å angripe prostatakreft ved Universitetet i Leiden. Det var også patent på teknologien som kunne gjøre det mulig. Finansiering kunne skaffes fra Vinnova, forutsatt at innovasjonen var i et svensk selskap.

– Min forretningsreise startet med ganske tøffe forhandlinger om patentet som vi endelig har fått lisens for. Det var en helt ny verden for meg.

Reisen til suksess var ikke enkel. Da akademiets penger tok slutt i 2015, fikk han jobb i Astra Zeneca som markedssjef i immunologi. Den ga innsikt i hva som kreves i den siste delen av legemiddelutvikling og hvor vanskelig det kan være å komme inn på markedet for selv et godkjent legemiddel.

Tilbake til den akademiske verden

Men ønsket om å vende tilbake til akademia vokste og Sara Mangsbo kom tilbake dit i 2016. Hun fikk da forskningsmidler til sitt nåværende prosjekt fra Svensk förening for medicinsk forskning.

– Hvis vi lykkes, vil det åpne for muligheten til å tilby flere kreftpasienter en behandling laget for å angripe kreftcellene deres.

I fjor solgte Immuneed et datterselskap med plattformteknologien som ligger til grunn for prostatavaksinen. Kjøper var det norske selskapet Ultimovacs. Selskapet driver nå vaksinearbeidet videre og utvikler nye vaksiner ved hjelp av teknologien.

Sara Mangsbo er fortsatt ansvarlig for utviklingen. Testvirksomheten forblir hos Immuneed, hvor han sitter i styret.

Avtalen med Ultimovacs førte til at Veckans Affärer nominerte Sara Mangsbo som Årets Entreprenør 2019 og et av de unge svenske supertalentene tidligere i år.

Siden den gang har hun ofte blitt invitert som foredragsholder i ulike fora og intervjuet av media for å snakke om det hun brenner for.

– Det ga meg øvelse i å fortelle vanskelige ting på en enkel måte. Videre fikk jeg en plattform for å snakke om hva som er viktig for at forskning skal føre til innovasjon.

Et godt nettverk er et must

Å være et lag, ha tilgang til et godt nettverk og kunne spille med kompetente folk er et must. Videre trengs det en nisje der innovasjon kan implementeres.

– Det er i møte med mennesker man finner hvor man kan gjøre en forskjell. Du kan ikke sitte på rommet ditt, men du må finne ut hva pasienten eller selskapet ønsker.

Hun lærte mye selv i løpet av året i Astra Zenecas markedsavdeling.

– I ettertid skjønner jeg at den perioden var veldig viktig for min nåværende gründervei.

Både forskjeller og likheter

Forskjellene mellom akademia og industri er mange, men det er likhetene også. I akademia tildeles forskere pengene før de presterer, i industrien kommer pengene senere. Sjekk hvordan verket publiseres. I akademia er det også lettere å akseptere en innovasjon på et tidligere tidspunkt enn i industrien.

– Bransjen er derimot mye sterkere innen ledelse og veiledning. Jeg tror de også er litt rausere med nettverkene sine der.

Både det store selskapet og universitetet har en viss treghet der mange instanser må si sin mening før de tar en beslutning, mens den lille bedriften og forskerteamet er raskere.

– Å se de forskjellige verdenene er ekstremt verdifullt. Det skal være lettere å gå blant dem enn det er i dag.

Det er også verdifullt å ha en pust utenfor akademiet. For Sara Mangsbo er det familie. Fritiden tilbringes med mann og barn, og beveger seg vanligvis utendørs. Hytta i Grängesberg er en oase. De to barna bryr seg ikke om at moren deres har blitt kåret til en supergründer.

– Spør du datteren min på syv år hva jeg er god på, svarer hun: Å lage brød.

Lance Hawkins

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.