«Det politiske spillet når nye høyder»

Riksdagens arbeid bygger på at regjeringen bør ha flertall for å håndheve sine vedtak. Ellers risikerer du permanente nederlag i avstemningen. Og hvert nederlag for regjeringen er et tap av prestisje og en suksess for opposisjonen.

En regjering uten fungerende flertall har også vanskeligheter med å forfølge en sammenhengende politisk agenda. I stedet kan tilfeldigheter avgjøre hvilke beslutninger som tas.

Derfor har svenske minoritetsregjeringer alltid søkt flertall. Minoritetsregjeringer har ofte bygget mer eller mindre faste partnerskap i Riksdagen for å skape flertall.

Det siste tiårets skiftende politiske landskap har imidlertid gjort det vanskeligere å bygge fungerende flertall i Riksdagen. Den nåværende S-regjeringen er et tydelig eksempel på dette.

Konflikt kan mobilisere velgere

Statsminister Magdalena Andersson tolereres riktignok av flertallet i Riksdagen, men mangler partnerskapene som garanterer et sikkert flertall i salen. Dette er hovedgrunnen til at vi endte opp der vi er i dag.

Etter en vår der krigen i Ukraina og dens ettervirkninger bidro til arrestasjonen av innenrikspolitikken, er det også en sterk interesse blant partiene for å få opp den politiske temperaturen.

Et reelt politisk opprør kan få fart på valgdebatten, men også mobilisere velgerne.

Pensjonsspørsmålet har blitt utløseren. Selv om alle partier ønsker å heve pensjonene til spesielt svake grupper, er partiene før stortingsvalget tilbakeholdne med å snakke om likheter fremfor eksisterende forskjeller.

Det er selvsagt forskjeller mellom alternativene som nå må testes opp mot hverandre. Høyreopposisjonen anklager for eksempel regjeringen for å øke mer pensjoner til de som ikke har jobbet. Men det er også likheter mellom forslagene.

Å nå en felles linje er imidlertid ikke alltid i politikkens natur. Noen ganger er det viktigere for partene å være uenige enn å være enige. Den politiske kampen engasjerer ens sympatisører samtidig som konfliktområder blir tydelige for velgerne, ikke minst når en valgbevegelse nærmer seg.

Det grunnleggende fremstøtet fra partiene for å få stemme blir også tydelig. Som viljen til å påføre den politiske motstanderen et håndgripelig nederlag. Opposisjonen ønsker også å vise velgerne at dagens regjering er svak.

Det kan redusere tilliten

Samtidig ringer høytiden høyt akkurat nå. Etter forrige ukes mistillitsforslag, gikk det ikke lang tid før neste politiske strid brøt ut. Påstandene ble hyllet. Regjeringssiden beskyldte opposisjonen for «kjøreseksjon», mens opposisjonen anklaget regjeringen for ikke å ha støtte i Riksdagen.

Velgerne har en tendens til ikke å like det de oppfatter som et politisk spill, og på dette tidspunktet ser det ut til at det politiske spillet når nye høyder. Det som skjer akkurat nå kan derfor bidra til å redusere tilliten til politikere og partier.

Dette tyder på at saken endelig avgjøres neste uke. Men utfallet er usikkert. Spørsmålet er om regjeringen kan stille den ville politikeren Amineh Kakabaveh på sin side. Han har stilt nye krav for å støtte regjeringen, krav som vil være vanskelige for regjeringen å oppfylle.

Ved Amineh Kakabavehs avholding vil det kunne skapes balanse i Riksdagen. I en slik situasjon kan uavgjort resultere i denne infiserte kampen.

Da blir det lotteriet som avgjør om regjeringen eller opposisjonsbudsjettet blir vellykket.

Kanskje ikke løsningen på dramaet som de involverte var satt til.

Javascript må være aktivert for å spille av videoen

Det betyr dagens avstemning – hør forklaringen fra SVTs innenrikspolitiske kommentator

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.