Derfor er partienes kulturpolitikk forskjellig i tre viktige saker

Privat og offentlig finansiering av kultur:

Miljøpartiet De Grønne

Kultur kan ikke overlates fullstendig til markedsforholdene, fordi den ville bli for kontrollert av kommersielle interesser. Men selv innholdet må ikke styres av politiske vinder. Miljøpartiet De Grønne mener at politikken for fritt kulturliv først og fremst bør bygge på kunstnerisk frihet. Det offentlige skal gi støtte til kultursektoren og avstanden mellom politikk og kultur respekteres.

Venstrepartiet

Det sentrale spørsmålet for Venstre er hvordan skape et kulturliv for alle og ikke bare for noen få. Vi har ingenting imot flere private långivere som støtter kultur, men det bør ikke erstatte offentlige investeringer. Jeg er garantist både for at det tildeles ressurser til kultur i hele landet og at alle innbyggere har tilgang til kulturaktiviteter.

De liberale

Venstre ønsker ikke å redusere offentlig støtte til kultur. Samtidig er det viktig å legge til rette for at flere private aktører kan bidra til kulturen ved å skaffe bedre vilkår og flere ressurser. Dette skal imidlertid ikke være en unnskyldning for offentlige investeringskutt, men skal føre til at kultur samlet sett får mer penger enn i dag.

Kristendemokratiet

Også i kulturen er det nødvendig med en balanse mellom sivilsamfunnet, privat sektor og offentlig sektor styrt av politikere.

På oppfølgingsspørsmålet om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Kristdemokraterna mener at et viktig mål for svensk kulturpolitikk bør være å ytterligere oppmuntre, støtte og legge til rette for alternative finansieringsveier for kultursektoren og kulturaktører. Nå er det nødvendig å ta neste steg og skape ytterligere skatteinsentiver for ikke-offentlig finansiering av kultursektoren. Svensk kulturliv har i lang tid vært for sterkt preget av offentligheten både når det gjelder funksjon og finansiering.

De moderate

Moderaterna ønsker at flere kulturaktører skal kunne forsørge seg selv. Spørsmål knyttet til håndheving av opphavsrett, entreprenørskap og skatter står sentralt.

På oppfølgingsspørsmålet om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Moderaterna ønsker at flere kulturaktører skal kunne forsørge seg selv og ikke være avhengige av statlige tilskudd. Moderat skatte- og handelspolitikk, kombinert med styrket opphavsrett og et modernisert helseforsikringssystem, ville gjort dette mulig.

Sosialdemokratene

Vi ser gjerne at private aktører bidrar økonomisk til kulturlivet, men vi tror ikke at kulturelt mangfold er mulig uten sterke offentlige midler.

På oppfølgingsspørsmålet om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Vi ser gjerne at private aktører bidrar økonomisk til kulturlivet, men vi tror ikke at kulturelt mangfold er mulig uten sterke offentlige midler. Vår intensjon er å opprettholde nivået på statlig finansiering.

Sverigedemokraterna

Offentlig støtte til kulturminner er et nasjonalt anliggende som må betales, men det finnes eksempler på kulturaktiviteter som i stor grad klarer å stå på egne bein. Sverigedemokraterna ser ingen grunn til at den slags kulturvirksomhet skal finansieres av staten.

På oppfølgingsspørsmålet om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Vi ønsker å holde nivået, men omplassere.

Senterpartiet

Vi ønsker å se utvidet finansiering av kultur.

Offentlig tjeneste

I SVTs valgkompass kan riksdagspartiene ta stilling dersom public service skal få et snevrere oppdrag. Slik svarer partene:

Senterpartiet

Vi verner om den offentlige tjenestens uavhengighet og rollen i samfunnet. Det offentlige skal overvåke hele landet og undersøke samfunnet fra mange perspektiver.

De liberale

Liberale ivaretar funksjonen til public service-medier i samfunnet. De har i oppgave å drive radio- og TV-operasjoner som betjener publikum. Bedriften skal være preget av uavhengighet, upartiskhet og objektivitet. Vi ønsker derfor at offentlig tjeneste fortsatt skal ha et bredt oppdrag og ser det som vår oppgave å beskytte og fremme dens uavhengighet og kvalitet.

Miljøpartiet De Grønne

Det er viktig med en sterk og bred offentlig tjeneste som speiler hele Sverige. Vi ønsker å beskytte den offentlige tjenesten i grunnloven, beskytte driften mot politisk kontroll. For at en sterk og bred offentlig tjeneste skal ivaretas, må finansieringen være stabil og langsiktig. Vi mener at finansieringen er på et godt nivå i dag.

Sosialdemokratene

Vi mener at offentlig tjeneste skal tilby et bredt oppdrag og en rekke programmer av høy kvalitet. Alle skal kunne finne interessante programmer.

Venstrepartiet

Venstrepartiet ønsker en kringkastingstjeneste for publikum. Det er viktig for demokratiet. Den må ha et utvalg som gjør at alle som ønsker kan klare seg uten dyre abonnementer og fortsatt ha tilgang til informasjon, nyheter, underholdning og opplæring.

De moderate

Moderaterna beskytter og ønsker å styrke det sentrale oppdraget til Offentlig tjeneste. Vi ønsker at offentlig tjenestefinansiering skal effektiviseres og offentlighetsrevyen forbedres for å sikre habilitet og objektivitet.

Kristendemokratiet

Kristdemokraterna må jobbe for å beskytte offentlige tjenester, som skal være allment tilgjengelig i de kanalene folk bruker. For å styrke legitimiteten til den offentlige tjenesten over tid er det nødvendig å begrense oppdraget og fokusere i hovedsak på samfunnsinformasjon, på uavhengig og objektiv rapportering på nasjonalt og regionalt nivå og i tillegg på et kulturtilbud av høy kvalitet.

Sverigedemokraterna

Sverigedemokraterna mener at public service har en offentlig interesse og det er derfor viktig at den består, men public service må bli mer presis og snever. Vi foreslår derfor at de tre svenske energiselskapene slås sammen til ett selskap, noe som gir mulighet for en mer effektiv ressursbruk.

Bemannede skolebibliotek

Alle deler er i utgangspunktet positive skolebibliotek. Partene er imidlertid uenige i synet på det tilrådelige med lovverk om bemannede skolebibliotek.

Senterpartiet

Vi er grunnleggende positive til forslaget, men mener det trengs en viss fleksibilitet for små skoler.
Vi har ikke satt av noen konkrete penger til denne investeringen.

De liberale

Vi mener at enhver student bør ha tilgang til et bemannet bibliotek og dermed støtte undersøkelsesforslaget.
Finansieringsmåtene vil måtte avgjøres i fremtidige forhandlinger mellom stat, kommune og skoleledere.

De moderate

Vi mener at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek etter loven. Noen unntak er tillatt i mindre sentre der løsningen kan være et samarbeid med et folkebibliotek. Moderaterna foreslo å bruke det svenske undervisningsverkets «Likstillingsstipend» for å styrke skolebibliotekene.

Sosialdemokratene

Utredningsforslaget er nå under utarbeidelse ved Regjeringskontoret, men vi ønsker å satse videre på skolebibliotek, ta tak i mangelen på likestilling og stoppe profittjaget.

Sverigedemokraterna

Vi ønsker at hver skole skal ha tilgang til eget bibliotek, men vi støtter ikke henvendelsens ønske om at alle skoler skal ha et eget bemannet skolebibliotek fordi det risikerer å bli dråpen som f.eks. små samarbeidsfrie skoler av foreldre i tynt befolkede områder.

Venstrepartiet

Vi foreslår at skoleloven endres slik at det slås fast at alle elever har rett til et bemannet skolebibliotek. Vi foreslo flere plasser på opplæringsløpet for skolebibliotekarer og i vårt budsjettforslag skjøt vi penger til kommunene for å bygge flere skolebibliotek.

Kristendemokratiet

Kristdemokratene er positive til å ha bemannede skolebibliotek. Samtidig mener vi at kommunene selv bør ha makt til å bestemme i hvilken grad de ønsker å ruste opp skolebibliotekene sine.

Miljøpartiet De Grønne

Vi ønsker å innføre en lov om dyktige skolebibliotek og at alle elever i Sverige, uansett skole, skal ha tilgang til bemannede skolebibliotek. Vi har estimert kostnadene.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.